Bare en liten "morrolink" her. Jeg ville så gjerne vise den lille animasjonssnutten vi lagde på siste samlingen 16.april 2010. Vi hadde rimelig kort tid på oss, men ble ganske fornøyd med resultatet likevel;) Vi brukte Windows Moviemaker, og tok en del bilder for å sette sammen denne hærlige tolkningen av "Prinsessen som ingen kunne målbinde".
Ta en titt da vel!
fredag 23. april 2010
DKL102v10_Tankeverktøy_TPO
Siden jeg begynte å jobbe noen prosenter fast i januar, har jeg prøvd ut ulike digitale verktøy i mitt arbeid med NOA-elever (NOrsk som Andrespråk). Jeg har i den forbindelse gjort meg noen tanker rundt bruken av de digitale verktøyene i forhold til å tilpasse opplæringen til noen av de elevene jeg har vært så heldig å få arbeide med. Disse tankene passer da godt inn, når jeg nå skal ta fatt på en øvingsoppgave som står i leksjonen Tankeverktøy 2 i DKL102:
Gjennom eigne erfaringar frå skulen, i jobb eller praksis, korleis veit du/tenkjer du at
IKT kan vere ein ressurs i tilpassa opplæring? Gir IKT meirverdi i høve til andre
arbeidsmåtar - uansett?
Jeg har blant annet brukt innspillingsverktøyet Audacity når jeg har drevet med norskopplæring av elever med norsk som andrespråk (heretter NOA-elever). Dette verktøyet var spesielt til hjelp når det gjaldt uttale av norske ord. Det første jeg gjorde, var å gi eleven en ukjent tekst som eleven skulle lese inn. Eleven leste inn teksten, og så lyttet vi på den i lag etterpå. Så ga jeg eleven veiledning på de ordene han/hun synes å ha vanskeligheter med, og vi øvde på teksten sammen. Mot slutten av timen fikk eleven lese inn teksten på nytt. Vi samlet alle lydfilene i en egen digital mappe på skolen. Eleven fikk så teksten i lekse, og neste gang vi møttes fikk eleven lese inn teksten på nytt. Vi hørte så på innlesingene i kronologisk rekkefølge, og etterpå kommenterte eleven først hva han/hun synes hadde forbedret seg og hva han/hun måtte øve mer på. Til slutt ga jeg eleven min kommentar, og ga lekse som hjalp eleven til å bedre seg på de områdene han/hun slet med.
Denne måten å bruke et digitalt verktøy på, ga en helt klar merverdi for både meg og eleven. Lydfilen er med på å vise fremgang og utfordringer, noe som gjør at jeg som lærer lettere kan tilpasse videre arbeid med eleven. Vi har også tatt opp igjen tidligere tekster, og hørt på dem i senere tid for å vise fremgang. Dette synes eleven var svært artig, og det bidro til videre motivasjon i arbeidet med å lære seg norsk.
Andre verktøy som er gode når det gjelder tilpasset opplæring av NOA-elever, er "billedordboka 3". Dette er et program hvor elevene går inn på ulike emner med bilder, ord og små setninger som de kan lære seg ved å se på bildet mens de får høre hvordan ordbildet uttales. Elevene skal så gjenta det som blir sagt. Jeg bruker dette programmet som en del av undervisningen. Det er et godt program, fordi eleven kan lytte på hvordan uttalelsen er, så mange ganger han/hun vil. Det er også konkretisert ved at det bildet som hører til ordet blir streket rundt når eleven trykker på ordet. Dette programmet er også godt å bruke i forhold til elever med lav begrepsforståelse og dårlig ordforråd. Det er tilgjengelig på de fleste skoler.
Til slutt vil jeg kort nevne noen programmer jeg mener kan være gode å bruke i tilpasset opplæring.
For eksempel ser jeg for meg at ved å bruke Mindomo eller andre elektroniske tankekart, kan man hjelpe elever til å samle tanker rundt et emne, på en enklere måte. Det kan være enklere å få til et mer oversiktlig tankekart digitalt enn for hånd, og jeg ser for meg at det også vil øke motivasjonen noe.
Videre kan vi se på bruken av IKT som hjelp for de med lese-, skrivevansker (som f.eks. dysleksi), som nærmest er avhengige av å få bruke IKT som hjelp. Som jeg leste i skolepsykologen:
"Det å ikke gi denne elevgruppen opplæring i IKT kan være å frata dem muligheten til å fungere på lik linje med andre i dagens samfunn" (Finne, T. og Landmark, E. 2007 : 5).
Her gjelder det å bruke lese- og skriveprogrammer som hjelper elevene til å få med seg det fagstoffet de skal. Som for eksempel bruken av lydbøker. Lydbøkene er blitt mer og mer utbredt, og det leses inn flere og flere pensumbøker på lydbøker. Disse finner du blant annet på http://www.skolelydbok.no eller http://www.mikrodaisy.no/.
Andre nyttige verktøy jeg har fått vite om, men ikke har prøvd ut selv er:
"Magnimaster", "mikroverkstedet.no", "C-20 pen", "easy converter" og "AMIS".
Dersom du vil dykke litt dypere i hva som finnes, anbefaler jeg deg å ta en titt her.
Og for at konklusjonen min ikke skal henge for mye i løse lufta:
Jeg tror absolutt IKT gir en merverdi i forhold til tilpasset opplæring. Det er enda mange verktøy jeg ikke har prøvd, men de få jeg har prøvd har gitt meg en mulighet til å tilpasse undervisningen lettere og gi en viss variasjon i konkretiseringen av fagstoffet.
Gjennom eigne erfaringar frå skulen, i jobb eller praksis, korleis veit du/tenkjer du at
IKT kan vere ein ressurs i tilpassa opplæring? Gir IKT meirverdi i høve til andre
arbeidsmåtar - uansett?
Jeg har blant annet brukt innspillingsverktøyet Audacity når jeg har drevet med norskopplæring av elever med norsk som andrespråk (heretter NOA-elever). Dette verktøyet var spesielt til hjelp når det gjaldt uttale av norske ord. Det første jeg gjorde, var å gi eleven en ukjent tekst som eleven skulle lese inn. Eleven leste inn teksten, og så lyttet vi på den i lag etterpå. Så ga jeg eleven veiledning på de ordene han/hun synes å ha vanskeligheter med, og vi øvde på teksten sammen. Mot slutten av timen fikk eleven lese inn teksten på nytt. Vi samlet alle lydfilene i en egen digital mappe på skolen. Eleven fikk så teksten i lekse, og neste gang vi møttes fikk eleven lese inn teksten på nytt. Vi hørte så på innlesingene i kronologisk rekkefølge, og etterpå kommenterte eleven først hva han/hun synes hadde forbedret seg og hva han/hun måtte øve mer på. Til slutt ga jeg eleven min kommentar, og ga lekse som hjalp eleven til å bedre seg på de områdene han/hun slet med.
Denne måten å bruke et digitalt verktøy på, ga en helt klar merverdi for både meg og eleven. Lydfilen er med på å vise fremgang og utfordringer, noe som gjør at jeg som lærer lettere kan tilpasse videre arbeid med eleven. Vi har også tatt opp igjen tidligere tekster, og hørt på dem i senere tid for å vise fremgang. Dette synes eleven var svært artig, og det bidro til videre motivasjon i arbeidet med å lære seg norsk.
Andre verktøy som er gode når det gjelder tilpasset opplæring av NOA-elever, er "billedordboka 3". Dette er et program hvor elevene går inn på ulike emner med bilder, ord og små setninger som de kan lære seg ved å se på bildet mens de får høre hvordan ordbildet uttales. Elevene skal så gjenta det som blir sagt. Jeg bruker dette programmet som en del av undervisningen. Det er et godt program, fordi eleven kan lytte på hvordan uttalelsen er, så mange ganger han/hun vil. Det er også konkretisert ved at det bildet som hører til ordet blir streket rundt når eleven trykker på ordet. Dette programmet er også godt å bruke i forhold til elever med lav begrepsforståelse og dårlig ordforråd. Det er tilgjengelig på de fleste skoler.
Til slutt vil jeg kort nevne noen programmer jeg mener kan være gode å bruke i tilpasset opplæring.
For eksempel ser jeg for meg at ved å bruke Mindomo eller andre elektroniske tankekart, kan man hjelpe elever til å samle tanker rundt et emne, på en enklere måte. Det kan være enklere å få til et mer oversiktlig tankekart digitalt enn for hånd, og jeg ser for meg at det også vil øke motivasjonen noe.
Videre kan vi se på bruken av IKT som hjelp for de med lese-, skrivevansker (som f.eks. dysleksi), som nærmest er avhengige av å få bruke IKT som hjelp. Som jeg leste i skolepsykologen:
"Det å ikke gi denne elevgruppen opplæring i IKT kan være å frata dem muligheten til å fungere på lik linje med andre i dagens samfunn" (Finne, T. og Landmark, E. 2007 : 5).
Her gjelder det å bruke lese- og skriveprogrammer som hjelper elevene til å få med seg det fagstoffet de skal. Som for eksempel bruken av lydbøker. Lydbøkene er blitt mer og mer utbredt, og det leses inn flere og flere pensumbøker på lydbøker. Disse finner du blant annet på http://www.skolelydbok.no eller http://www.mikrodaisy.no/.
Andre nyttige verktøy jeg har fått vite om, men ikke har prøvd ut selv er:
"Magnimaster", "mikroverkstedet.no", "C-20 pen", "easy converter" og "AMIS".
Dersom du vil dykke litt dypere i hva som finnes, anbefaler jeg deg å ta en titt her.
Og for at konklusjonen min ikke skal henge for mye i løse lufta:
Jeg tror absolutt IKT gir en merverdi i forhold til tilpasset opplæring. Det er enda mange verktøy jeg ikke har prøvd, men de få jeg har prøvd har gitt meg en mulighet til å tilpasse undervisningen lettere og gi en viss variasjon i konkretiseringen av fagstoffet.
DKL102v10_Informasjonskompetanse: Refleksjon rundt bruken av Netvibes
I arbeidet med oppgave M3 i DKL102, opprettet jeg et informasjonsnav. Dette informasjonsnavet ble laget i Netvibes, og det skulle fungere til hjelp for elevene i et prosjektarbeid samtidig som oppgaven skulle gi dem økt informasjonskompetanse. Vi kan først ta en titt på hvordan informasjonsnavet ble:
Du kan også ta en nærmere titt på funksjonene og RSS-strømmene her.
Jeg tror at denne måten å legge opp søken etter informasjon på, er med på å gjøre elevene mer kritiske i sine valg av kilder. Ved at læreren oppretter et slikt informasjonsnav, gjør han/hun det mulig å veilede elevene i deres søken etter informasjon på en helt annen måte enn dersom man ber elevene "søke etter informasjon på nettet". Jeg har selv observert at elever er helt rådville når det gjelder hva de skal søke etter (nøkkelord) og hvor de skal søke, for å finne god informasjon. Ved at de får et informasjonsnav de skal bruke til å plukke ut kilder, kan de lettere finne de kildene som gir dem svar på problemstillingen de har valgt.
Jeg mener ikke at bare det å opprette et informasjonsnav er nok til å øke elevenes informasjonskompetanse, men jeg ser helt klart muligheter i bruken av det. Ved å bruke både informasjonsnavet og ved å ha egen undervisning i hvordan elevene bør tenke når de velger ut informasjon, mener jeg at man automatisk er med på å øke elevenes kritiske sans.
Jeg vil helt klart bruke denne måten å legge opp et arbeid på, både for min egen del og for elevenes del. Jeg tror det kan være både tidsparende og veiledende å jobbe på denne måten i søken etter informasjon. Det er tross alt en del fallgruver elevene kan forsvinne ned i!
Du kan også ta en nærmere titt på funksjonene og RSS-strømmene her.
Jeg tror at denne måten å legge opp søken etter informasjon på, er med på å gjøre elevene mer kritiske i sine valg av kilder. Ved at læreren oppretter et slikt informasjonsnav, gjør han/hun det mulig å veilede elevene i deres søken etter informasjon på en helt annen måte enn dersom man ber elevene "søke etter informasjon på nettet". Jeg har selv observert at elever er helt rådville når det gjelder hva de skal søke etter (nøkkelord) og hvor de skal søke, for å finne god informasjon. Ved at de får et informasjonsnav de skal bruke til å plukke ut kilder, kan de lettere finne de kildene som gir dem svar på problemstillingen de har valgt.
Jeg mener ikke at bare det å opprette et informasjonsnav er nok til å øke elevenes informasjonskompetanse, men jeg ser helt klart muligheter i bruken av det. Ved å bruke både informasjonsnavet og ved å ha egen undervisning i hvordan elevene bør tenke når de velger ut informasjon, mener jeg at man automatisk er med på å øke elevenes kritiske sans.
Jeg vil helt klart bruke denne måten å legge opp et arbeid på, både for min egen del og for elevenes del. Jeg tror det kan være både tidsparende og veiledende å jobbe på denne måten i søken etter informasjon. Det er tross alt en del fallgruver elevene kan forsvinne ned i!
DKL102v10_Digital_arena: Refleksjon rundt pensum.
Hei og hoppsann:)
I dette blogginnlegget vil jeg prøve å skrive litt om tematikken som Elise Seip Tønnessen skriver om i "Generasjon.com"(2007). For å begrenset omfanget litt, vil jeg ta utgangspunkt i tanker jeg gjorde meg når jeg leste de første kapitlene i boken. Fokuset blir derfor å se på forskjeller fra da jeg selv vokste opp og slik barn og unges mediebruk blir presentert i Tønnesens bok.
Siden jeg selv gikk på barneskolen, har både fokus og arbeidsmåter forandret seg noe. Jeg har for eksempel ingen minner om bruk av datamaskin på skolen, ei heller at vi skulle bruke datamaskinen til lekser. Jeg husker at datamaskinen var noe som ikke alle hadde hjemme, og dersom vi unge brukte det hjemme, var det til å spille "Ducktales" eller andre spill. Dette har forandret seg drastisk siden den gang og frem til i dag. Tønnessen skriver at de som er født rundt årtusenskiftet opplever at mediene er fult integrert i dagliglivet, ja det å bruke medier er for dem en hverdagslig sak. Tønnessen påpeker også at utviklingen innen den digitale verden, har ført til at barn og unge vokser opp med en helt annen kapasitet når det gjelder bruken av disse mediene (Tønnessen 2007 : 11). I skolen har det blitt et større fokus på inkludering av barn og unges interesser i skolearbeidet, noe som også gjenspeiles i Læreplanen for Kunnskapsløftet (KD 2006), ved at vi har fått en egen grunnleggende ferdighet: "Å kunne bruke digitale verktøy".
Jeg trekker igjen sammenligninger mellom egen oppvekst og dagens unge (selv om det strengt tatt ikke er sååå lenge siden jeg var barn;P). Underveis i lesingen av Tønnessens generasjonsstudie, dukket det opp flere forskjeller fra egen oppvekst. Det være seg både hjemme og på skolen. Ser vi på hvilken bruk barn og unge i Tønnessens studie har i hjemmet, er det for eksempel fokus på tv-tiiting, mobiltelefon og dataspilling (Tønnessen 2007 : 17-18). Om vi derimot ser på min bruk da jeg var på samme alder, vil vi finne et minimalt tidsbruk på dataspill, ingen bruk av mobiltelefon (ikke før jeg var 15 år) og en del mindre tidsbruk på tv-titting. Tv'en ble etter hvert en større og større del av hverdagen, men det ble ikke proritert slik jeg oppfatter at det kan bli nå.
Tønnessen skriver også at tidsbruken på digitale medier går ut over tidsbruken på lekser (ibid : 18). Dersom det var en ting jeg alltid brukte mye tid på etter skoletid, var det lekser. Nå var jeg kanskje av den pliktoppfyllende sorten, men det var likevel et generelt fokus på at lekser skulle gå foran "de morsomme" tingene. Jeg tror kanskje at barn og unges mediebruk, har ført til at digitale verktøy blir mer og mer inkludert i leksearbeidet. Se bare på bruken av de digitale læringsplattformene. Det var først på høyskolen jeg kom borti dette fenomenet, mens det nå er et ganske utbredt verktøy allerede i barneskolen.
En annen ting jeg tenkte over da jeg leste i "Generasjon.com", var hvor utrolig fort teknologien har utviklet seg fra jeg var barn og frem til nå. Jeg husker fremdeles da min far kom hjem med familiens første digitale fotoapparat. Det var sprengmoderne da, men hadde jeg vist det til barneskoleelevene jeg har nå, hadde de lurt på om det var fra "gamledager". Ser vi på mobiltelefonen også, så er den et godt eksempel på hvor fort teknologien forandrer seg. Fra å være en murstein med én meter lang antenne da den kom på markedet for fullt, til å være så liten som en tipakning med røyk i dag. De unge i studiet til Tønnessen undrer seg også over hvordan mobiltelefonene kan bli mindre og mindre, mens kapasiteten og innholdet blir større og større (ibid : 29).
Etter å ha lest om alle forandringene av både teknologi og kunnskaper innenfor de digitale verktøyene hos barn og unge, glir tankene mine over til et tenkespørsmål som ble presentert i leksjonen "Digital arena 2" av Kjell Antvort:
Hvilken rolle har vi som lærere, og skolen som institusjon når det synes
at digital kompetanse stadig blir mer sentralt i barn og unges identitetsskaping
og deltakelse?
Bare for å svare i korte trekk hva jeg mener:
Lærerne og skolen får uansett et visst ansvar i opplæringen av barn og unge, i bruken av digitale medier og verktøy. Det er ikke til å komme utenom, at skolen blir en arena som skal være med å danne elevene. Og ved å gi elevene nok kunnskaper i bruken og kunnskaper om hva de bør passe seg for, kan skolen ruste elevene til å kunne møte de utfordringer som finnes i den digitale verden. Det er viktig at lærerne skaffer seg tilstrekkelig digital kompetanse, til å kunne følge barn og unge i deres bruk av digitale verktøy. Ikke bare fordi det er viktig å knytte sammen skole og hjem, men fordi de digitale mediene er en stor del av barn og unges identitet. Skolen og lærerne (og de voksne rundt barna) skal uansett ha en rolle som forbilde for elevene, mener jeg. Og det er derfor ekstra viktig at de voksne da også viser interesse for det elevene bruker mye av tiden sin på. Dette tror jeg er viktig for at det ikke skal bli et for stort skille mellom skole og hjem og skole og fritid.
Det var det...håper du fikk noe fornuftig ut av det..og dersom du ikke gjorde det: Takk for oppmerksomheten;P
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Tønnessen E.S. (2007). Generasjon.com, Mediekultur blant barn og unge. Oslo, Universitetsforlaget.
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og
forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103 [Lastet ned 23.04.10]
I dette blogginnlegget vil jeg prøve å skrive litt om tematikken som Elise Seip Tønnessen skriver om i "Generasjon.com"(2007). For å begrenset omfanget litt, vil jeg ta utgangspunkt i tanker jeg gjorde meg når jeg leste de første kapitlene i boken. Fokuset blir derfor å se på forskjeller fra da jeg selv vokste opp og slik barn og unges mediebruk blir presentert i Tønnesens bok.
Siden jeg selv gikk på barneskolen, har både fokus og arbeidsmåter forandret seg noe. Jeg har for eksempel ingen minner om bruk av datamaskin på skolen, ei heller at vi skulle bruke datamaskinen til lekser. Jeg husker at datamaskinen var noe som ikke alle hadde hjemme, og dersom vi unge brukte det hjemme, var det til å spille "Ducktales" eller andre spill. Dette har forandret seg drastisk siden den gang og frem til i dag. Tønnessen skriver at de som er født rundt årtusenskiftet opplever at mediene er fult integrert i dagliglivet, ja det å bruke medier er for dem en hverdagslig sak. Tønnessen påpeker også at utviklingen innen den digitale verden, har ført til at barn og unge vokser opp med en helt annen kapasitet når det gjelder bruken av disse mediene (Tønnessen 2007 : 11). I skolen har det blitt et større fokus på inkludering av barn og unges interesser i skolearbeidet, noe som også gjenspeiles i Læreplanen for Kunnskapsløftet (KD 2006), ved at vi har fått en egen grunnleggende ferdighet: "Å kunne bruke digitale verktøy".
Jeg trekker igjen sammenligninger mellom egen oppvekst og dagens unge (selv om det strengt tatt ikke er sååå lenge siden jeg var barn;P). Underveis i lesingen av Tønnessens generasjonsstudie, dukket det opp flere forskjeller fra egen oppvekst. Det være seg både hjemme og på skolen. Ser vi på hvilken bruk barn og unge i Tønnessens studie har i hjemmet, er det for eksempel fokus på tv-tiiting, mobiltelefon og dataspilling (Tønnessen 2007 : 17-18). Om vi derimot ser på min bruk da jeg var på samme alder, vil vi finne et minimalt tidsbruk på dataspill, ingen bruk av mobiltelefon (ikke før jeg var 15 år) og en del mindre tidsbruk på tv-titting. Tv'en ble etter hvert en større og større del av hverdagen, men det ble ikke proritert slik jeg oppfatter at det kan bli nå.
Tønnessen skriver også at tidsbruken på digitale medier går ut over tidsbruken på lekser (ibid : 18). Dersom det var en ting jeg alltid brukte mye tid på etter skoletid, var det lekser. Nå var jeg kanskje av den pliktoppfyllende sorten, men det var likevel et generelt fokus på at lekser skulle gå foran "de morsomme" tingene. Jeg tror kanskje at barn og unges mediebruk, har ført til at digitale verktøy blir mer og mer inkludert i leksearbeidet. Se bare på bruken av de digitale læringsplattformene. Det var først på høyskolen jeg kom borti dette fenomenet, mens det nå er et ganske utbredt verktøy allerede i barneskolen.
En annen ting jeg tenkte over da jeg leste i "Generasjon.com", var hvor utrolig fort teknologien har utviklet seg fra jeg var barn og frem til nå. Jeg husker fremdeles da min far kom hjem med familiens første digitale fotoapparat. Det var sprengmoderne da, men hadde jeg vist det til barneskoleelevene jeg har nå, hadde de lurt på om det var fra "gamledager". Ser vi på mobiltelefonen også, så er den et godt eksempel på hvor fort teknologien forandrer seg. Fra å være en murstein med én meter lang antenne da den kom på markedet for fullt, til å være så liten som en tipakning med røyk i dag. De unge i studiet til Tønnessen undrer seg også over hvordan mobiltelefonene kan bli mindre og mindre, mens kapasiteten og innholdet blir større og større (ibid : 29).
Etter å ha lest om alle forandringene av både teknologi og kunnskaper innenfor de digitale verktøyene hos barn og unge, glir tankene mine over til et tenkespørsmål som ble presentert i leksjonen "Digital arena 2" av Kjell Antvort:
Hvilken rolle har vi som lærere, og skolen som institusjon når det synes
at digital kompetanse stadig blir mer sentralt i barn og unges identitetsskaping
og deltakelse?
Bare for å svare i korte trekk hva jeg mener:
Lærerne og skolen får uansett et visst ansvar i opplæringen av barn og unge, i bruken av digitale medier og verktøy. Det er ikke til å komme utenom, at skolen blir en arena som skal være med å danne elevene. Og ved å gi elevene nok kunnskaper i bruken og kunnskaper om hva de bør passe seg for, kan skolen ruste elevene til å kunne møte de utfordringer som finnes i den digitale verden. Det er viktig at lærerne skaffer seg tilstrekkelig digital kompetanse, til å kunne følge barn og unge i deres bruk av digitale verktøy. Ikke bare fordi det er viktig å knytte sammen skole og hjem, men fordi de digitale mediene er en stor del av barn og unges identitet. Skolen og lærerne (og de voksne rundt barna) skal uansett ha en rolle som forbilde for elevene, mener jeg. Og det er derfor ekstra viktig at de voksne da også viser interesse for det elevene bruker mye av tiden sin på. Dette tror jeg er viktig for at det ikke skal bli et for stort skille mellom skole og hjem og skole og fritid.
Det var det...håper du fikk noe fornuftig ut av det..og dersom du ikke gjorde det: Takk for oppmerksomheten;P
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Tønnessen E.S. (2007). Generasjon.com, Mediekultur blant barn og unge. Oslo, Universitetsforlaget.
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og
forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103 [Lastet ned 23.04.10]
søndag 11. april 2010
DKL102_Informasjonskompetanse_1
Etter første dykk i forelesningene om informasjonskompetanse, har jeg skaffet meg nok informasjon til å ta fatt på første refleksjonsoppgave i dette emnet. Vi kunne velge en av tre oppgaver, og jeg valgte (med bakgrunn i tanker jeg gjorde meg undervegs i lesinga) følgende oppgave:
b. Ta utgangspunkt i dine egne erfaringer som lærer. I hvilken grad er du enig med forskningen når det gjelder elevenes informasjonskompetanse?
Før påskeferien var jeg med en liten gjeng fra en klasse jeg var inne i, på datarommet. De hadde laget et læringsskjema om påske, og hadde til da skrevet hva de visste fra før og hva de ville finne ut mer om. ELevene hadde laget seg spørsmål, som de nå skulle bruke Internett til å finne svarene på. De hadde ikke fått noen gjennomgang av hvor eller hvordan de skulle søke frem informasjonen. Jeg forholdt meg mer eller mindre som en observatør på datarommet, fordi jeg ville se hvordan de gikk frem.
b. Ta utgangspunkt i dine egne erfaringer som lærer. I hvilken grad er du enig med forskningen når det gjelder elevenes informasjonskompetanse?
Før påskeferien var jeg med en liten gjeng fra en klasse jeg var inne i, på datarommet. De hadde laget et læringsskjema om påske, og hadde til da skrevet hva de visste fra før og hva de ville finne ut mer om. ELevene hadde laget seg spørsmål, som de nå skulle bruke Internett til å finne svarene på. De hadde ikke fått noen gjennomgang av hvor eller hvordan de skulle søke frem informasjonen. Jeg forholdt meg mer eller mindre som en observatør på datarommet, fordi jeg ville se hvordan de gikk frem.
Det første jeg la merke til, var at elevene automatisk søkte gjennom søkemotoren Google. Dette var også observert av Sanna Trygg, i hennes eksamensoppgave (2008). Jeg spurte elevene om de visste om andre søkemotorer, og det var bare en av seks som hadde forslag om Kvasir som et alternativ. Videre gikk elevene automatisk inn på det første treffet som kom opp. Det jeg la merke til, var at de skrev inn hele spørsmålet, som de selv hadde formulert, i søkevinduet. Dette førte til et enda bredere treffresultat, ikke kvalitetsmessig, men med tanke på hvor mange ord Google kunne finne relevanse til. Jeg så at to av elevene slet veldig med å finne relevant informasjon, og spurte dem om de hadde prøvd å bare skrive et nøkkelord i søkefeltet. Det hadde de ikke, for de forstod ikke hva jeg mente med nøkkelord. Jeg prøvde å forklare hele gruppen, at det kunne være lurt å søke på akkurat det hovedordet i spørsmålet de ville finne informasjon om, som f.eks. "påskeegg".
Etter mye om og men, endte de fleste elevene på Wikipedia, hvor de fant forholdsvis mye informasjon til hvert spørsmål. Nå dukket det opp et nytt problem for elevene: Hva er relevant å skrive ned?
Fire av de seks elevene som var der, slet med å hente ut informasjon fra de lange tekstene, og selv formulere et svar. Noe jeg mener vitner om en manglende kompetanse i akkurat det å hente ut informasjon. Et annet moment, var at elevene brukte veldig lang tid til å finne relevant informasjon til akkurat deres spørmål. Det ble brukt mye tid og energi på å "sulle rundt" på sider som egentlig ikke hadde noe som helst med det de faktisk hadde søkt etter. Jeg la også merke til at jentene i gruppen, brukte mye av tiden på å se på bilder som dukket opp, i stedet for å lese seg frem til riktig informasjon. Et tredje moment, var at elevene ikke var det minste kritiske til hvor de fant informasjonen. Det var riktignok en av elevene som forklarte de andre i gruppa at Wikipedia var et nettsted hvor "ken som helst kan skrive ka dei vil!" Og noen ble derfor litt mer kritisk og leste nærmere hva de synes hørtes korrekt ut.
For å konkludere denne refleksjonen, kan jeg trekke frem at jeg selv på denne måten opplevde mye av det jeg kunne lese i Informasjonskompetanse1-forelesningen. Jeg er helt klart enig i at elevene bør begynne å lære seg kildekritikk og søkestrategier allerede tidlig i barneskolen. Det er altfor mange lærere som selv ikke reflekterer over egen kritiske søke-sans, og det blir derfor automatisk et mindre søkelys på denne problematikken, tror jeg. At læreren er bevisst den verden elevene graver seg inn i ved søking etter informasjon, er avgjørende for hvor godt utstyrt elevene er til selve gravingen.
Det har mye for seg, om elevene har skje eller gravemaskin, når de graver!;)
fredag 26. februar 2010
DKL_102: Sammensatte tekster - Alle gode ting er FIRE!
Hei igjen:)
Ja..du ser et smilefjes! Det er fordi jeg, på fjerde forsøk, faktisk skal vise deg en aldri så liten video jeg laget på Xtranormal. JA!!!!!! Det er sant! Jeg fikk det faktisk til..datamaskinen hørte min bønn i det forrige innlegget, og ble plutselig villig til å gi meg et aldri så lite bidrag...
MEN! Jeg må si at dette produktet ble langt fra det jeg lagde i "Talkshow"-themet. Dessverre ble denne "filmen" laget i full fart og med litt mindre entusiasme... Mye på grunn av at jeg rett og slett ikke ville legge mye arbeid i noe jeg ikke trodde ville bli lagret likevel...(les: forrige blogginnlegg).
Uansett.. du får en liten smakebit av hva jeg mener om bruken av Xtranormal i skolen, og et lite innblikk i hva det faktisk er;)
Hehe..da får jeg vel si: "Snurr film";)
http://www.xtranormal.com/watch/6180219
Ja..du ser et smilefjes! Det er fordi jeg, på fjerde forsøk, faktisk skal vise deg en aldri så liten video jeg laget på Xtranormal. JA!!!!!! Det er sant! Jeg fikk det faktisk til..datamaskinen hørte min bønn i det forrige innlegget, og ble plutselig villig til å gi meg et aldri så lite bidrag...
MEN! Jeg må si at dette produktet ble langt fra det jeg lagde i "Talkshow"-themet. Dessverre ble denne "filmen" laget i full fart og med litt mindre entusiasme... Mye på grunn av at jeg rett og slett ikke ville legge mye arbeid i noe jeg ikke trodde ville bli lagret likevel...(les: forrige blogginnlegg).
Uansett.. du får en liten smakebit av hva jeg mener om bruken av Xtranormal i skolen, og et lite innblikk i hva det faktisk er;)
Hehe..da får jeg vel si: "Snurr film";)
http://www.xtranormal.com/watch/6180219
DKL_102: Sammensatte tekster = Sammensatt frustrasjon!!
Da har jeg sittet og knotet ned tre fulle filmer på Xtranormal! Og her er resultatet:
Hvor er de da, spør du?
Jo, de kunne ikke lagres fordi det var (jeg siterer feilmeldingen): "..noe feil med html våres..Vennligst prøv igjen senere.".
Prøv igjen senere sier du????
?¤#%" sier jeg!
Etter å ha prøvd ut "talkshow"-themet, "Skole"-themet og "Bamse i en park"-(pawnz)themet er jeg temmelig "fed up" for å si det internasjonalt!
Jeg ble egentlig ganske fornøyd med alle produktene..bortsett fra at faktisk ingen av produktene kunne lagres! Hva skjer med meg etter å ha brukt tre timer på planlegging og gjennomføring?
Jo, jeg blir forbanna! Jeg blir lei av hele Xtranormal, og gir opp hele øvingsoppgaven!
Hva kan man si?
Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig veldig skuffet!...eller jeg tror faktisk jeg ble litt sint også..
Hvordan skal jeg kunne bruke denne produksjonssiden i mitt arbeid i skolen, når jeg ikke engang kan gjøre det i en "enkel" hjemmeoppgave?
Jeg startet jo med friskt mot, og tenkte at her skal jeg virkelig få vise mine synspunkter gjennom å faktisk lage en "film". Jeg skrev et manus, hvor jeg drøftet fordeler og ulemper, i ekte "talkshow"-stil. Jeg skrev meg selv inn i filmen som talkshow-host og jeg skrev inn en oppdiktet "mr.Henricson", som professor og forsker på bruk av Xtranormal i klasserommet.
Høres bra ut sier du?
Synes jeg og egentlig!....
Jeg la til ansiktsuttrykk, skiftet kameravinkler og ga karakterene kroppsspråk. Jeg skrev inn replikkene, brukte tid på å lage en ekte "talkshow-dialog", la til innledningsmusikk, bakgrunnslyder og latter på de riktige plassene.
Ja, som du hører kunne dette virkelig blitt noe av....jeg vil faktisk si at jeg nesten fikk "dreisen" på dette...
Så skulle jeg trykke "Action"...
Først kom feilmeldingen... så kom et helt ferskt, nytt sett, med tomme bokser...klare til å bli fylt på nytt!
Etter tre forsøk..og etter at skuldrene ble heiset høyere enn det norske flagg på 17.mai... Xploderte jeg!!!
Jeg ser mulighetene..ja..
Elevene kan:
-lage presentasjoner i forhold til flere forskjellige prosjektarbeid
- lese inn tekster og legge til den "settingen" som passer best, sammen med personlighetstrekk, uttrykk o.s.v.
- lage et talkshow og late som de har forfattere, forskere, musikere etc. som gjest!
- lage egenkomponerte historier
- fortelle om historiske hendelser, gjennom å vise hva som skjedde og hvem det skjedde med
...
men... før jeg setter i gang slike prosjekt.. vil jeg gjerne vite at det hele ikke ender med 27 frustrerte elever som har mareritt om feilmeldinger!
Kommer an på lærerens kvalifikasjoner og kunnskaper sier du?
Kommer an på programmets begrensinger..sier jeg!
Hvor er de da, spør du?
Jo, de kunne ikke lagres fordi det var (jeg siterer feilmeldingen): "..noe feil med html våres..Vennligst prøv igjen senere.".
Prøv igjen senere sier du????
?¤#%" sier jeg!
Etter å ha prøvd ut "talkshow"-themet, "Skole"-themet og "Bamse i en park"-(pawnz)themet er jeg temmelig "fed up" for å si det internasjonalt!
Jeg ble egentlig ganske fornøyd med alle produktene..bortsett fra at faktisk ingen av produktene kunne lagres! Hva skjer med meg etter å ha brukt tre timer på planlegging og gjennomføring?
Jo, jeg blir forbanna! Jeg blir lei av hele Xtranormal, og gir opp hele øvingsoppgaven!
Hva kan man si?
Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig veldig skuffet!...eller jeg tror faktisk jeg ble litt sint også..
Hvordan skal jeg kunne bruke denne produksjonssiden i mitt arbeid i skolen, når jeg ikke engang kan gjøre det i en "enkel" hjemmeoppgave?
Jeg startet jo med friskt mot, og tenkte at her skal jeg virkelig få vise mine synspunkter gjennom å faktisk lage en "film". Jeg skrev et manus, hvor jeg drøftet fordeler og ulemper, i ekte "talkshow"-stil. Jeg skrev meg selv inn i filmen som talkshow-host og jeg skrev inn en oppdiktet "mr.Henricson", som professor og forsker på bruk av Xtranormal i klasserommet.
Høres bra ut sier du?
Synes jeg og egentlig!....
Jeg la til ansiktsuttrykk, skiftet kameravinkler og ga karakterene kroppsspråk. Jeg skrev inn replikkene, brukte tid på å lage en ekte "talkshow-dialog", la til innledningsmusikk, bakgrunnslyder og latter på de riktige plassene.
Ja, som du hører kunne dette virkelig blitt noe av....jeg vil faktisk si at jeg nesten fikk "dreisen" på dette...
Så skulle jeg trykke "Action"...
Først kom feilmeldingen... så kom et helt ferskt, nytt sett, med tomme bokser...klare til å bli fylt på nytt!
Etter tre forsøk..og etter at skuldrene ble heiset høyere enn det norske flagg på 17.mai... Xploderte jeg!!!
Jeg ser mulighetene..ja..
Elevene kan:
-lage presentasjoner i forhold til flere forskjellige prosjektarbeid
- lese inn tekster og legge til den "settingen" som passer best, sammen med personlighetstrekk, uttrykk o.s.v.
- lage et talkshow og late som de har forfattere, forskere, musikere etc. som gjest!
- lage egenkomponerte historier
- fortelle om historiske hendelser, gjennom å vise hva som skjedde og hvem det skjedde med
...
men... før jeg setter i gang slike prosjekt.. vil jeg gjerne vite at det hele ikke ender med 27 frustrerte elever som har mareritt om feilmeldinger!
Kommer an på lærerens kvalifikasjoner og kunnskaper sier du?
Kommer an på programmets begrensinger..sier jeg!
tirsdag 23. februar 2010
DKL_102: Tankeverktøy. "Mind(omo) your own business"!
Tankekart har aldri vært helt min greie. Jeg har liksom aldri fått så mye ut av å knote ned informasjon etter en "strukturert formel". Mye fordi jeg ikke helt har sett vitsen med det, siden jeg ikke følte jeg trengte det. Men også mye fordi mine tanker aldri har vært noe særlig gode til å skrive ned i en viss strukturert form.
Så begynte jeg på allmennlærerutdanninga...
Plutselig fikk hele "tråd-systemet" mening! Jeg kunne skrive "hovedoverskrifter" som f.eks. "Sosialiseringsteorier" og snekre på grener i hytt og gevær! Det ga meg en større oversikt over alle teoriene jeg plutselig måtte ha oversikt over, og det ga meg en større ro ved å se sammenhengene mellom dem, visualisert på denne måten.
Siden første året på høyskolen, har jeg altså virkelig fått bruk for alt "tankakart-maset" fra ungdomsskolen.
Jeg er nylig tatt fatt på en ny og utfordrende stilling som NOA-lærer for en elev (NOrsk som Andrespråk). I denne jobben har det dukket opp mange ulike tråder, hvor jeg har måttet vridd hodebarken flere ganger for å finne endene. Jeg tenkte derfor jeg skulle gjøre et aldri så lite forsøk på å skrive ned hva min jobb faktisk er. Til dette brukte jeg Mindomo. For å gi en liten smakebit her, kan du se på bildet under hvordan jeg startet.
For å se hva som kom ut av den lille idémyldringen min, kan du klikke deg inn på denne linken. Håper du forstår tankegangen;)
Så begynte jeg på allmennlærerutdanninga...
Plutselig fikk hele "tråd-systemet" mening! Jeg kunne skrive "hovedoverskrifter" som f.eks. "Sosialiseringsteorier" og snekre på grener i hytt og gevær! Det ga meg en større oversikt over alle teoriene jeg plutselig måtte ha oversikt over, og det ga meg en større ro ved å se sammenhengene mellom dem, visualisert på denne måten.
Siden første året på høyskolen, har jeg altså virkelig fått bruk for alt "tankakart-maset" fra ungdomsskolen.
Jeg er nylig tatt fatt på en ny og utfordrende stilling som NOA-lærer for en elev (NOrsk som Andrespråk). I denne jobben har det dukket opp mange ulike tråder, hvor jeg har måttet vridd hodebarken flere ganger for å finne endene. Jeg tenkte derfor jeg skulle gjøre et aldri så lite forsøk på å skrive ned hva min jobb faktisk er. Til dette brukte jeg Mindomo. For å gi en liten smakebit her, kan du se på bildet under hvordan jeg startet.
For å se hva som kom ut av den lille idémyldringen min, kan du klikke deg inn på denne linken. Håper du forstår tankegangen;)
fredag 12. februar 2010
DKL102_Sosial web 2:
Bruken av sosial web i skolen
Nedenfor viser jeg til den wikispacen min gruppe (GuttaGirls) opprettet på første samling i år. Der skrev vi inn vår vurdering av tre nettsamfunn i forhold til bruken av dem i undervisning i skolen. Jeg har tilføyd noen punkter i etterkant. Ta en titt, og skrive gjerne kommentarer her dersom du har "noko på hjartet";)
http://guttagirls.wikispaces.com/%C3%98vingsoppgave+p%C3%A5+skolen+15.januar
Bruken av sosial web i skolen
Nedenfor viser jeg til den wikispacen min gruppe (GuttaGirls) opprettet på første samling i år. Der skrev vi inn vår vurdering av tre nettsamfunn i forhold til bruken av dem i undervisning i skolen. Jeg har tilføyd noen punkter i etterkant. Ta en titt, og skrive gjerne kommentarer her dersom du har "noko på hjartet";)
http://guttagirls.wikispaces.com/%C3%98vingsoppgave+p%C3%A5+skolen+15.januar
onsdag 3. februar 2010
DKL_102_Sosial_web:
Har vi vett til å bruke nett rett?:)
I sosial web-leksjonen ble vi introdusert for forskjellige samfunn barn og unge kan være en del av. Og selvfølgelig gjelder dette både i forhold til både hjem og skole. Vi ble presentert en del syn, artikler og meninger i forhold til hvordan barn og unge bruker nettet i sin hverdag, og vi ble satt inn i utfordringer man kan komme over i forhold til nettvett og nettbruk generelt.Videre skulle vi melde oss inn i tre nettsamfunn, for så å skrive et innlegg hvor vi diskuterer ulemper og fordeler ved bruk av slike nettsamfunn. Så...det er vel det jeg har begynt på her tenker jeg;)
Skal vi se.. jeg merker at når jeg skulle sette igang en viss tankeprosess rundt bruken av nettsamfunn i skolen, ble det plutselig veldig lett å finne ulemper! Det som kommer frem under akkurat ulemper, er følgende:
- Forstyrrende element dersom elevene begynner å chatte, kommentere bilder e.l., når de egentlig skal gjøre noe helt annet.
- Vanskelig å holde fokus på fag
- Lærer bør være et steg foran elevene når det gjelder nettbruk
- Dersom man er virkelig uheldig, kan nettstedet brukes som arena for digital mobbing
- Elevene kan miste konsentrasjonen rundt det faglige feltet i det de gjør
Det første læreren må gjøre dersom han/hun skal bruke nettsamfunn i undervisningssammenheng, er å sikre at elevene er rustet til å møte nettsamfunnet. Lærer bør ha en godt gjennomtenkt plan med dette arbeidet, og bør ha tenkt igjennom de "fartsdumpene" som kan komme på veien. Og ikke minst, bør lærer være en aktiv deltaker selv. Jeg tror at dersom man tar visse forhåndsregler og kjører "under fartsgrensa", vil man kunne bruke nettsamfunnene til noe nyttig. Jeg vil prøve å liste opp mine ideer og tanker om fordeler under:
- Inkludering av alle elevene; - Hver elev har en stemme som er like "høy" inne i nettsamfunnet.
- Lettere tilgjengelighet av både hjelp, oppgaver, planer og beskjeder.
- Man kan få et helt annet forhold til elevene, og kanskje til og med er der noen som viser en en annen, positiv side hos seg selv?
- Elevene vil kunne føle seg mer sett, fordi læreren bruker element som de kjenner fra sin egen hverdag (utenfor skolen).
- Man kan bruke f.eks. Facebook til å lage fag-quizer, og dette kan motivere elevene til å prestere bedre.
- Ved å bruke Myspace kan elevene dele f.eks. musikkprosjekt med andre, og gi og få kommentarer på deres arbeid. Dette kan også øke både motivasjonen for å gjøre det bra, og øke samarbeidsviljen hos elevene.
- Bruke nettsamfunnets grupper som f.eks. finnes både på Facebook og Del & Bruk, hvor elevene kan delta på diskusjoner, dele sine syn på ting etc. Læreren kan også gi elevene i oppgave å argumentere for og i mot forskjellige grupper, hvor elevene er nødt til å komme med særiøs argumentasjon for de gruppene de har valgt ut.
- Dersom alle lærerene samarbeider om bruken av nettsamfunnet, kan de opprette grupper for de enkelte fagene, og evt. starte prosjekt som går på tvers av fagene?
- Kanskje læreren kan starte en konkurranse, hvor elevene skal bruke sin kunnskap eller finne ny kunnskap om et tema?
Jeg tenker at bruken av nettsamfunn i undervisningen blir, når alt kommer til alt, opp til den enkelte lærer. Jeg skjønner godt at man kan være skeptisk, spesielt dersom man ikke vet for mye om de forskjellige samfunnene. Men jeg vet ikke hvor mange ganger jeg kommer til å nevne dette: Det blir hele tiden opp til hvor mye kunnskap den enkelte lærer skaffer seg! ;)
Var "ute på nettet" å sjekka opp litt om det som har stått i forhold til ungdoms bruk av nett og nettsamfunn, og gir deg en liten smakebit nedenfor. Håper det smaker, vel bekomme;)
Nettsamfunn er bra
Forskere i California har funnet ut at bruk av nettsamfunn som Facebook, online-spill og video-nettsteder som YouTube er viktig for ungdoms utvikling. Bruk av Internett lar barn og unge utvikle interesser og kunnskap, og eksperimentere med ulike måter å uttrykke seg på. Nettet brukes først og fremst til å holde kontakten med venner fra den virkelige verden, men også til å komme i kontakt med andre som har samme interesser som dem selv. Og ofte er unge mer motiverte til å lære fra andre på samme alder enn fra voksne.
Kilde: The Digital Youth Project
UNGDOMS BRUK AV DIGITALE MEDIA:
En undersøkelse gjort av Medietilsynet i 2008 viser en rekke interessante tall om barn og unges bruk av digitale medier.
- Alle i aldersgruppen 8-18 år bruker PC til aktiviteter som f.eks. lekser, spill, surfing, e-post eller chatting.
- 98 prosent har tilgang til en PC hjemme.
- 97 prosent av de med PC-tilgang har Internett hjemme.
- 60 prosent har egen PC.
- Tre av fire bruker Internett daglig.
- Internettbruken er aller størst hjemme, men færre bruker PC-en i fellesrom når de har tilgang til egen PC eller bærbar PC.
- Kun et fåtall av foreldrene sitter sammen med barna når de surfer eller sjekker hvilke sider de har besøkt.
- Ifølge barna snakker foreldrene kun noe eller lite med dem om hva de gjør på nettet.
- 81 prosent oppgir at de har eller følger regler for internettbruk hjemme.
- 72 prosent har minst én egen e-postadresse.
- Chatting via Internett har økt betydelig fra 66 prosent i 2006 til 78 prosent i 2008 – blant 17-18-åringer hele 98 prosent. Chatting er dermed en større kilde til kommunikasjon enn e-post.
- 86 prosent av alle mellom 8-18 år har egen mobil. Blant dem mellom 8-12 72 prosent.
- 41 prosent av 17-18-åringene oppgir at de selv har opplevd at det er lagt ut bilder eller video av dem på Internett uten at de har gitt tillatelse.
- Over halvparten har vært inne på sider med seksuelt materiale. Halvparten av disse oppgir at de har kommet inn på slike sider tilfeldig.
- Utviklingen fra 2003 viser at barna har lært seg å være mer kritiske til informasjon på nettet. Kun én prosent tror at all den informasjonen de finner på Internett er sann.
Til slutt en liten innputt fra "den andre siden":
http://www.utdanning.ws/templates/udf20____22640.aspx
mandag 23. november 2009
DKL101, Regneark, Hadde jeg ikke regna med;)
Dra meg baklengs ut av uvitenhetskassa!!
Da jeg leste regnearkleksjonen, følte jeg meg som verdens mest uvitende person. Jeg har jo tydeligvis ikkje peiling på dette redskapet. Men det kan vi forandre på:)
Regneark kan brukes til å lage quiz, regnskapsskjemaer, gloseprøver, gangetabbelløvinger, magiske kvadrat, diagrammer etc. Og det er flere muligheter i flere fag enn man tror. Det er viktig at lærere får se disse "skjulte kvalitetene" ved regnearkprogrammene, som kan brukes via programmer som OpenOffice Calc, Microsoft Exel eller google dokumenter. Ved å arbeide med regneark på flere måter, i flere fag, får en tilstrekkelig kunnskap til å også lage egne oppgaver o.l. til elevene. Men veien er litt seig å tråkke på, selv om alt går om man vil;)
Jeg har prøvd meg litt på noen av de forskjellige eksemplene som ble skissert i leksjonen, og vil gjerne vise frem en av dem her. I følgende eksempel så jeg for meg en sjetteklasse, og øving i gloser med denne klassen.
Jeg laget et gloseøvings-ark i OpenOffice calc, som elevene kan bruke til egen øving hjemme fram mot en gloseprøve. Og på følgende adresse finner du resultatet:
http://spreadsheets.google.com/pub?key=t2me9qO_Bc9sMFpQxfvQTMQ&output=html
Dette er en super måte å motivere elevene til å øve på glosene, og jeg mener det har en klar merverdi ved at elevene faktisk kan få tilbakemelding med en gang. Jeg må innrømme at motivasjonsfaktoren hos meg ble ganske så stor, når jeg i tillegg kan legge inn "personlige" tilbakemeldinger og kommentarer som dukker opp alt ettersom om eleven svarer rett eller galt. :D Det er jo helt supert for en sjel som meg! Og det er noe jeg kommer til å nytte meg av, både i forhold til denne måten å bruke regneark på(gloseprøven), og i forhold til quiz eller lignende som en slags oppsummeringsprøve i forhold til et tema jeg har arbeidet med i klassen.
Framtida ligger i hva jeg selv vil lære meg, merker jeg;)
Da jeg leste regnearkleksjonen, følte jeg meg som verdens mest uvitende person. Jeg har jo tydeligvis ikkje peiling på dette redskapet. Men det kan vi forandre på:)
Regneark kan brukes til å lage quiz, regnskapsskjemaer, gloseprøver, gangetabbelløvinger, magiske kvadrat, diagrammer etc. Og det er flere muligheter i flere fag enn man tror. Det er viktig at lærere får se disse "skjulte kvalitetene" ved regnearkprogrammene, som kan brukes via programmer som OpenOffice Calc, Microsoft Exel eller google dokumenter. Ved å arbeide med regneark på flere måter, i flere fag, får en tilstrekkelig kunnskap til å også lage egne oppgaver o.l. til elevene. Men veien er litt seig å tråkke på, selv om alt går om man vil;)
Jeg har prøvd meg litt på noen av de forskjellige eksemplene som ble skissert i leksjonen, og vil gjerne vise frem en av dem her. I følgende eksempel så jeg for meg en sjetteklasse, og øving i gloser med denne klassen.
Jeg laget et gloseøvings-ark i OpenOffice calc, som elevene kan bruke til egen øving hjemme fram mot en gloseprøve. Og på følgende adresse finner du resultatet:
http://spreadsheets.google.com/pub?key=t2me9qO_Bc9sMFpQxfvQTMQ&output=html
Dette er en super måte å motivere elevene til å øve på glosene, og jeg mener det har en klar merverdi ved at elevene faktisk kan få tilbakemelding med en gang. Jeg må innrømme at motivasjonsfaktoren hos meg ble ganske så stor, når jeg i tillegg kan legge inn "personlige" tilbakemeldinger og kommentarer som dukker opp alt ettersom om eleven svarer rett eller galt. :D Det er jo helt supert for en sjel som meg! Og det er noe jeg kommer til å nytte meg av, både i forhold til denne måten å bruke regneark på(gloseprøven), og i forhold til quiz eller lignende som en slags oppsummeringsprøve i forhold til et tema jeg har arbeidet med i klassen.
Framtida ligger i hva jeg selv vil lære meg, merker jeg;)
fredag 20. november 2009
DKL101, Hensyn, Hensynsløst??
Bilder i alle former og farger, lyder i alle sjangre, maleri i forskjellige varianter. Jeg vil publisere!! Men kan jeg bare plotte de inn her?
Når man finner diverse bilder, lyder eller andre filer man vil publisere, er det visse lover om hensyn man må ta både med tanke på opphavsrett og personvern. Disse finner man blant annet i Åndsverksloven, hvor det står om opphavsrett i forhold til blandt annet bilder, lydfiler og inspillinger. Jeg vil se litt nærmere på publisering av bilder. Vi har noen helt klare punkt å forholde oss til her:
Du har lov til å bruke et hvilket som helst fotografisk bilde, til hva som helst, hvor som helst, når som helst, så lenge:
- du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til bildet.
- fotografen har vært død i mer enn 15 år, men likevel må det ha gått 50 år siden det året bildet ble tatt.
- dersom bildet regnes som et åndsverk: dersom opphavsmannen har vært død i 70 år (etter hans dødsår).
- det ikke er personvernshensyn som kan forhindre slik bruk.
- publiseringen ikke er kriminaliserende i seg selv (omfattes av straffelovgivning etc.).
- det ikke er forhold som gjør den bruken du ser for deg etisk uforsvarlig.
Det er altså ikke bare å publisere i vei, selv om du gjør det i beste mening. Sett at du går inn på f.eks. en bloggside, og finner et bilde du synes var veldig morsomt. Du har lyst til å publisere dette bildet på din egen bloggside, men hva må du tenke på da? (hintene står vel egentlig over;)). Reglene jeg har skissert over, er altså gjeldende uansett hvilken situasjon du vil bruke bildet. Eller?
Nei. De reglene jeg skrev punktvis ovenfor, gjelder publisering av bilder. Dersom du bare vil bruke bildet i klasserommet, eller vise det til andre kamerater e.l. kan du gjøre dette uten å"spørre om lov" fra den som har opphavsrett. Grunnen til dette er jo at du ikke tar bildet fra dets originale publiseringssted. Når du viser bildet, er det jo naturlig å gå inn der du fant det;)
Vi som skal bli fremtidige lærere, har også en del problemstillinger i vente. Her snakker jeg bl.a. om publisering av bilder i forhold til klasseturer, aktiviteter etc. Reglene sier at man alltid skal ha samtykke fra foreldre/foresatte, med mindre eleven/barnet er over 15 år. Og her er det igjen noen tommelfingerregler å huske på! Foreldre/foresatte skal alltid få skriftlig, hva bildet skal brukes til, i hvilken situasjon etc. Dette skrivet skal videre informere om at foreldre/foresatte kan be om at deres unger ikke skal publiseres. Videre skal skolen få en underskrift på skrivet, som de tar vare på. Det finnes ingen offentlig godkjent mal på hvordan dette skrivet skal se ut, men du kan få mange gode tips til hvordan det kan utformes ved å søke på "foresatte tillatelse publisering skole skjema" i google.
Så en siste oppfordring: Bruk nettvett, selv når du tror det er i beste mening! Det finnes mange personer der ute som ikke har samme moral!!!
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Når man finner diverse bilder, lyder eller andre filer man vil publisere, er det visse lover om hensyn man må ta både med tanke på opphavsrett og personvern. Disse finner man blant annet i Åndsverksloven, hvor det står om opphavsrett i forhold til blandt annet bilder, lydfiler og inspillinger. Jeg vil se litt nærmere på publisering av bilder. Vi har noen helt klare punkt å forholde oss til her:
Du har lov til å bruke et hvilket som helst fotografisk bilde, til hva som helst, hvor som helst, når som helst, så lenge:
- du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til bildet.
- fotografen har vært død i mer enn 15 år, men likevel må det ha gått 50 år siden det året bildet ble tatt.
- dersom bildet regnes som et åndsverk: dersom opphavsmannen har vært død i 70 år (etter hans dødsår).
- det ikke er personvernshensyn som kan forhindre slik bruk.
- publiseringen ikke er kriminaliserende i seg selv (omfattes av straffelovgivning etc.).
- det ikke er forhold som gjør den bruken du ser for deg etisk uforsvarlig.
Det er altså ikke bare å publisere i vei, selv om du gjør det i beste mening. Sett at du går inn på f.eks. en bloggside, og finner et bilde du synes var veldig morsomt. Du har lyst til å publisere dette bildet på din egen bloggside, men hva må du tenke på da? (hintene står vel egentlig over;)). Reglene jeg har skissert over, er altså gjeldende uansett hvilken situasjon du vil bruke bildet. Eller?
Nei. De reglene jeg skrev punktvis ovenfor, gjelder publisering av bilder. Dersom du bare vil bruke bildet i klasserommet, eller vise det til andre kamerater e.l. kan du gjøre dette uten å"spørre om lov" fra den som har opphavsrett. Grunnen til dette er jo at du ikke tar bildet fra dets originale publiseringssted. Når du viser bildet, er det jo naturlig å gå inn der du fant det;)
Vi som skal bli fremtidige lærere, har også en del problemstillinger i vente. Her snakker jeg bl.a. om publisering av bilder i forhold til klasseturer, aktiviteter etc. Reglene sier at man alltid skal ha samtykke fra foreldre/foresatte, med mindre eleven/barnet er over 15 år. Og her er det igjen noen tommelfingerregler å huske på! Foreldre/foresatte skal alltid få skriftlig, hva bildet skal brukes til, i hvilken situasjon etc. Dette skrivet skal videre informere om at foreldre/foresatte kan be om at deres unger ikke skal publiseres. Videre skal skolen få en underskrift på skrivet, som de tar vare på. Det finnes ingen offentlig godkjent mal på hvordan dette skrivet skal se ut, men du kan få mange gode tips til hvordan det kan utformes ved å søke på "foresatte tillatelse publisering skole skjema" i google.
Så en siste oppfordring: Bruk nettvett, selv når du tror det er i beste mening! Det finnes mange personer der ute som ikke har samme moral!!!
-------------------------------------------------------------------------------------------------
torsdag 19. november 2009
DKL101, Lyd, Lydhøre lærere!
Du store verden for en verden! Jeg har denne helga tatt en dukkert i lydens verden, og den er større enn jeg trodde! Etter å ha sett gjennom mål fra LK06, fikk jeg en visjon om flere muligheter når det gjelder bruk av lyd i klasserommet. Jeg vil gjerne dele noen av disse ideene med deg:)
Ta f.eks. musikkfaget, hvor du har hørelære som et eget emne i faget. Her blir bruken av lyd, lydinnspilling og lytting helt nødvendig for faget. Man kan spille av en cd, og elevene skal f.eks. male et bilde som passer til musikken som spilles. Eller man kan bruke diverse rytmer, og la elevene lage dans til de forskjellige formene i rytmen. Flere mål kan nås gjennom å benytte seg av både cd-innspillinger, og andre lydinnspillinger. Men hva må egentlig til for å bruke lydinnspilling i klasserommet?
Alt kokes ned på om læreren faktisk er trygg nok til å la elevene bruke lydinnspilling i deres arbeid med faget. Man kan bruke lydinnspillingen i norsk, ved å la elevene lese inn tekster av forskjellig vanskegrad (Høiland og Wølner 2007). Dette kan være til stor hjelp såvell i den første leseopplæringen, og som videre lesetrening. Ved at elevene bruke Audacity (f.eks.), kan de lese inn for lesingens del, og arbeide videre med den innleste teksten og selv bearbeide den til de blir fornøyd. Dette gir også elevene mulighet for egenvurdering, og til å sette fokus på egne fremskritt. Elevene kan også lese inn sammendrag fra bøker, og dele dem videre med medelever. Eller publisere dem som bokanmeldelser på klassens bloggside?
Ved å bruke Audacity, kan elevene også spille inn egne rytmer, komposisjoner og sanger. Elevene kan dele ideer med medelever, og få respons på disse. Man kan også lage egne radiosendinger, som er til stor hjelp i forhold til å lære fagstoffet i flere fag (naturfag, samfunnsfag, RLE). Historiefortelling, klassebøker som også spilles inn som lydbok, egne hørespill (noe som krever en del arbeid både i for- og etterkant) og mange mange flere muligheter!
Dersom du vil sette deg mer inn i innspillingsprogrammet Audacity, se denne veiledningen.
Og husk! Det er opp til deg som lærer, hvor trygg du er på det du vil gjøre i klasserommet;)
-->Øvelse gjør mester:)
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Nettlenker:
http://www.audacity.sourceforge.net
http://www.multimedia.skolverket.se/Kurser/Ljud/Ljudredigering-i-Audacity/
Ta f.eks. musikkfaget, hvor du har hørelære som et eget emne i faget. Her blir bruken av lyd, lydinnspilling og lytting helt nødvendig for faget. Man kan spille av en cd, og elevene skal f.eks. male et bilde som passer til musikken som spilles. Eller man kan bruke diverse rytmer, og la elevene lage dans til de forskjellige formene i rytmen. Flere mål kan nås gjennom å benytte seg av både cd-innspillinger, og andre lydinnspillinger. Men hva må egentlig til for å bruke lydinnspilling i klasserommet?
Alt kokes ned på om læreren faktisk er trygg nok til å la elevene bruke lydinnspilling i deres arbeid med faget. Man kan bruke lydinnspillingen i norsk, ved å la elevene lese inn tekster av forskjellig vanskegrad (Høiland og Wølner 2007). Dette kan være til stor hjelp såvell i den første leseopplæringen, og som videre lesetrening. Ved at elevene bruke Audacity (f.eks.), kan de lese inn for lesingens del, og arbeide videre med den innleste teksten og selv bearbeide den til de blir fornøyd. Dette gir også elevene mulighet for egenvurdering, og til å sette fokus på egne fremskritt. Elevene kan også lese inn sammendrag fra bøker, og dele dem videre med medelever. Eller publisere dem som bokanmeldelser på klassens bloggside?
Ved å bruke Audacity, kan elevene også spille inn egne rytmer, komposisjoner og sanger. Elevene kan dele ideer med medelever, og få respons på disse. Man kan også lage egne radiosendinger, som er til stor hjelp i forhold til å lære fagstoffet i flere fag (naturfag, samfunnsfag, RLE). Historiefortelling, klassebøker som også spilles inn som lydbok, egne hørespill (noe som krever en del arbeid både i for- og etterkant) og mange mange flere muligheter!
Dersom du vil sette deg mer inn i innspillingsprogrammet Audacity, se denne veiledningen.
Og husk! Det er opp til deg som lærer, hvor trygg du er på det du vil gjøre i klasserommet;)
-->Øvelse gjør mester:)
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Nettlenker:
http://www.audacity.sourceforge.net
http://www.multimedia.skolverket.se/Kurser/Ljud/Ljudredigering-i-Audacity/
fredag 16. oktober 2009
DKL101,Bilde,Bilderedigering, komponering og anna snaks:)
Da var turen kommet til egen bildetaking. Jeg har nettopp kjøpt nytt kamera til redaksjonen jeg jobber i, og var derfor ganske fornøyd med at jeg gjennom oppgaven fikk prøve ut dette.
Dette ser jo egentlig helt greit ut..men jeg vil prøve å skape litt mer spenning i bildet. Og hvordan gjør man så det? Jo, en liten tommelfingerregel kan jo være å bruke "det gylne snitt".
Jeg går igjen inn i picnic, og setter larven inn i det såkalte gylne snitt.
Med kamera på skrå, og brillene likeså, tok jeg på fjellsko og Bergans-klær og geiv løs på den flotte, sunnmørske natur. Jeg visste ikke hva jeg kom til å møte. Og heller ikke om jeg kom til å finne gode motiv. Men det er jo det som er spennende!! Utforske, snuble, gå nært, over, under o.s.v.
Og rett som det var, traff jeg en kar!
Denne lille krabaten av en larve spaserte pent og pyntelig over veien. Ante fred og ingen fare der jeg kom marsjerende med mine nyinprignerte sko. Heldigvis hadde jeg brillene på rett plass, og så han før det var for sent!
Men på dette bildet var ikke larven i senter. Så jeg tok picnic fatt, og plasserte han liksågodt i midten:
Dette ser jo egentlig helt greit ut..men jeg vil prøve å skape litt mer spenning i bildet. Og hvordan gjør man så det? Jo, en liten tommelfingerregel kan jo være å bruke "det gylne snitt".Jeg går igjen inn i picnic, og setter larven inn i det såkalte gylne snitt.
Denne måten å plassere larven på, gjør at jeg synes det ser ut som at han er på vei ned i venstre hjørne. Jeg mener at denne fremstillingen bedre viser at larven er i bevegelse (noe den faktisk var;P). Og når jeg i tillegg får en slags diagonal effekt i bildet, med god hjelp av skyggevirkningen og lysføringen, blir larven "dratt" nedover. Hva skjer så når jeg tar i bruk det gylne snitt i et kvadratisk format?
En ting jeg ser, er at vi naturlig nok kommer nærmere inn på "udyret" (nei..jeg er ikke noe "fan"). Videre ble det rett og slett vanskelig å få med hele larven i det kvadratiske formatet. Jeg kan selvfølgelig heller forandre formatet på hele bildet. Men valgte å gjøre det med "croping" i stedet. Jeg må si at jeg føler selve "vandre-effekten" forsvinner, når formatet blir kvadratisk. På en måte kan man se at larven er på vei inn i bildet. Men på den andre siden synes jeg det ser ut som om larven står stille og poserer. Og i tillegg til tapt bevegelse, mister vi også dybdefølelsen i bildet. Det blir mer fokus på selve larven, og mindre fokus på selve situasjonen.
Til slutt skal jeg presentere egen utfoldelse innenfor bildebehandling;) Jeg brukte et annet bilde, for å gi deg litt mer innsikt i min foto-tilværelse;P På samme turen selvfølgelig;)
Vær så god, nyt!..hehe:)
For et sterkt bilde!
Var inne på foto.no, og fant frem dette bildet. Jeg likte det så godt at jeg likesågodt kommenterte det direkte inne på foto.no;)sjekk det ut og skryt du også:P Fotografen heter Gunnar Liland, og er verdt å sjekke ut;)
onsdag 14. oktober 2009
DKL101, Tekst, Plagiat - min, din eller vår tekst?
Elever og studenter har i dagens samfunn ofte et ganske stort press på seg når det gjelder oppgaveskriving. Med dette mener jeg spesielt fokuset på skriving både når det gjelder nasjonale prøver, og når det gjelder publisering av oppgaver på f.eks. en blogg. Det er ikke lenger bare lærer som skal vurdere teksten man leverer, det er også medelever, foreldre og andre i miljøet rundt hver enkelte. Jeg sier ikke at dette gjelder alle oppgaver eller stiler man skriver, men en del av dem. Uansett blir nok egne forventninger opp mot hva man tror andre forventer, en viktig faktor i forhold til om man tar skrittet inn i "Plagiatens-verden" eller ikke. Skal man stole på at man klarer å gjøre en grei nok oppgave eller stil, eller skal man satse på en tekst man vet gir gode resultater?
Jeg tror at lærerne også kan føle et visst press i forhold til å måtte sjekke elevene hele tiden. Etterhvert som det har dukket opp flere og flere måter å "plagiere" på, vil det også kreve mer av læreren til å finne ut om dette er tilfelle. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig for læreren å bruke programmer som Ephorus . Men er det alltid en "fæl ugjerning" å gjøre plagiat?
Jeg mener at det noen ganger kan være en ressurs for elevene også. I den hensikt at de faktisk lærer noe om språkbruk, oppbygging av tekster, variasjon i forfelt etc. Man kan selvfølgelig ikke forvente at alle vil ta dette poenget, og "bare gjøre plagiat for læringens skyld". Men jeg tror at læreren noen ganger kan dra nytte av det dersom elevene aktivt går inn for å finne tekster de mener har tjangs til å gi dem bedre karakter. Hvordan da sier du? Jo, dersom læreren f.eks. gir elevene i oppgave å finne tekster som de mener holder mål til å gi gode karakterer, og videre drøfte hvorfor nettopp denn/disse tekstene er gode.
Jeg ser selvfølgelig en del minuser ved å "lære opp" elevene til å bruke plagiat som metode. Men dersom lærer aktivt går inn for å drive forebyggende holdningsarbeid, vil det vel ha litt og si det også?
Jeg tror de fleste elever og studenter vil ha nytte av å lese tekster som er gode, og til en viss grad kopiere virkemidlene i dem. Men det blir opp til læreren om han/hun tar tak i det som er positivt, eller om alt skal greies under en kam som juks.
Elevene kan jo også få skrive egne oppgaver om selve emnet "Plagiat", for å se hva de egentlig mener om det? Her kan man få god hjelp av Åndverksloven, og bruke drøfting som metode for å finne fordeler og bakdeler med emnet.
P.S: Dette er ikke et plagiat;P
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteratur:
http://www.ephorus.com/start
http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
Jeg tror at lærerne også kan føle et visst press i forhold til å måtte sjekke elevene hele tiden. Etterhvert som det har dukket opp flere og flere måter å "plagiere" på, vil det også kreve mer av læreren til å finne ut om dette er tilfelle. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig for læreren å bruke programmer som Ephorus . Men er det alltid en "fæl ugjerning" å gjøre plagiat?
Jeg mener at det noen ganger kan være en ressurs for elevene også. I den hensikt at de faktisk lærer noe om språkbruk, oppbygging av tekster, variasjon i forfelt etc. Man kan selvfølgelig ikke forvente at alle vil ta dette poenget, og "bare gjøre plagiat for læringens skyld". Men jeg tror at læreren noen ganger kan dra nytte av det dersom elevene aktivt går inn for å finne tekster de mener har tjangs til å gi dem bedre karakter. Hvordan da sier du? Jo, dersom læreren f.eks. gir elevene i oppgave å finne tekster som de mener holder mål til å gi gode karakterer, og videre drøfte hvorfor nettopp denn/disse tekstene er gode.
Jeg ser selvfølgelig en del minuser ved å "lære opp" elevene til å bruke plagiat som metode. Men dersom lærer aktivt går inn for å drive forebyggende holdningsarbeid, vil det vel ha litt og si det også?
Jeg tror de fleste elever og studenter vil ha nytte av å lese tekster som er gode, og til en viss grad kopiere virkemidlene i dem. Men det blir opp til læreren om han/hun tar tak i det som er positivt, eller om alt skal greies under en kam som juks.
Elevene kan jo også få skrive egne oppgaver om selve emnet "Plagiat", for å se hva de egentlig mener om det? Her kan man få god hjelp av Åndverksloven, og bruke drøfting som metode for å finne fordeler og bakdeler med emnet.
P.S: Dette er ikke et plagiat;P
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteratur:
http://www.ephorus.com/start
http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
tirsdag 13. oktober 2009
DKL101, Tekst, Er ressursene helt på nett?
I dette blogginnlegget vil jeg skrive om nettressursene Puggandplay, Matemania og MS-PhotoStory (med eksempler på digitale fortellinger). Puggandplay og Matemania er begge nettbaserte læringsressurser som kan være til hjelp i skolesammenheng i matematikk, norsk, samfunnsfag og naturfag. Digitale fortellinger er eksempler på hvordan man kan komme frem til produkt ved hjelp av programmer som Photostory. Man kan også bruke programmer som Windows moviemaker, iMovie, PowerPoint o.l.
Jeg vil først forklare noen av ordene som dukker opp innenfor emnet "læringsressurser på nett".
På et slikt nettsted finner vi mange hypertekster. Til å forklare dette begrepet, har jeg hentet informasjon fra Alf Gunnar Eritslands bok "Skrivepedagogikk"; "Ein hypertekst er ulike delar eller enkelttekstar som er bundne saman med lenker"(Eritsland 2007:154).
Videre snakker vi også om sammensatte- eller multimodale tekster. Jeg vil tro at alle læringsressurser på nett vil kunne kalles en sammensatt tekst. I hvert fall dersom du ser på forklaringen i Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 (midlertidig utgave); "Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater(...)"(Høiland og Wølner 2007:37).
Til slutt vil jeg trekke frem begrepet skjermtekst. En skjermtekst er en tekst som ikke kan fjernes fra skjermen. Den gir mening i seg selv bare ved at du leser den via dataskjermen, og er avhengig av visse virkemidler for å gi mening (Schwebs og Otnes 2006, egen tolkning av forklaringen brukt i forelesningsnotatet til emnet "Tekst" i DKL101).
Digitale fortellinger eller digitale historiefortellinger handler om å bruke bilder, tekst, bilde og lyd til å lage en kort fortelling. Elevene kan gjerne bruke historier fra eget liv, egne opplevelser eller f.eks. fortellinger fra besteforeldre om "gamle dager" (Høiland og Wølner 2007:141).
Hvordan kan så disse arbeidsmåtene og ressursene virke inn på den "vanlige" klasseromsundervisningen?
Puggandplay og Matemania:
Begge disse lenkene er hypertekster og sammensatte eller multimodale tekster. De bruker tekst, bilde og andre virkemidler for å treffe brukerne (lærerne og elevene).
Puggandplay er det jeg vil kalle en informasjonsbase. Med det mener jeg at elevene her kan gå inn og enten stille egne spørsmål, eller lese spørsmål og svar som går på samme tema som de selv lurer på. Dette er med på å gi elevene muligheten til å finne frem til svar på egne problem, uten å måtte være avhengig av lærerens hjelp hele tiden. Jeg ser for meg at dette fort kan hjelpe på situasjoner hvor elevene f.eks. står fast med en algebraoppgave hjemme. De vil da kunne gå inn på denne siden, og søke seg frem til både spørsmål om algebra og fakta om algebraregning. Jeg ser forøvrig noen små hindringer på veien ved bruk av denne siden. Mest i skolesammenheng. Jeg ser ikke helt hvordan lærer evt. kan knytte denne siden inn i undervisningssammenheng, med mindre elevene skal finne ut om et tema eller bruke det som hjelp i arbeidet med andre oppgaver innenfor de respektive fagene. Det kan ha vært lettere å bruke denne siden tidligere, da det også var knyttet et eget TV-program til nettstedet. Men siden jeg ikke kunne finne et arkiv på disse programmene, ble det mer irriterende å vite enn berikende...
Matemania er mer en læringsressurs som tilbyr spill som elevene kan spille både i klasserommet, og på hjemmebane. Jeg ser flere fordeler ved dette enn ved Puggandplay-konseptet. Når det er snakk om matematiske spill, kan læreren lettere trekke disse inn som en del av klasseromsundervisningen. De kan også brukes som en egen post på f.eks. et matteverksted. Elevene kan velge forskjellige emner, som forøvrig er illustrert med artige figurer som appelerer mer til elevene. Jeg ser at det kan være noe vanskelig å forstå hvilke aktiviteter som er innenfor de forskjellige emnene, og det blir da opp til læreren hvor godt han/hun vil sette seg inn i de forskjellige spillene. Man kan selv velge å f.eks. lage en oversikt over hva nettstedet har å tilby? En siste meget positiv tommelfinger med Matemania, er at elevene kan velge om de vil ha oppgavene og spillforklaringene på nynorsk eller bokmål!
MS-PhotoStory:
Det å bruke MS-PhotoStory til å lage digitale fortellinger, tror jeg kan være meget spennende både for lærer og elever. Jeg ble jo helt "gira" selv når jeg fikk satt meg bedre inn i det! Her er det lærerens trygghet og kunnskap som setter grenser eller åpner for total kreativ frihet. Læreren kan bruke veiledninger som de du finner her, som hjelp i planlegging og gjennomføring av undervisningen. Jeg ser at tid og ressurser kan bli hindringer i forhold til gjennomførbarhet, men jeg ser også muligheten for tverrfaglige arbeider som en gylden mulighet! Man må nok regne med å bruke en del tid på starten av slike prosjekt, men etterhvert som elevene blir vandt til å jobbe med PhotoStory(eller lignende programmer), vil det bli et løft på flere områder. Her tenker jeg spesielt på norskfaget, sammfunnsfaget og i forhold til den femte, digitale, ferdigheten i LK06.
Nå tror jeg jammen meg at jeg skal prøve meg på en digital fortelling! Må bare ut og lete etter bilder først;) "Stay tuned"..kanskje dukker fortellingen opp her inne??:D
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteratur:
UDF 2006, Læreplan for kunnskapsløftet (LK06), Undervisnings- og forskningsdepartementet. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/grep
Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007), Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Iversen, H.M. og Otnes, H. (2009), Å være digital i norsk. Otnes, H. (red) Å være digital i alle fag. (2009 : 127). Oslo, Universitetsforlaget.
Jeg vil først forklare noen av ordene som dukker opp innenfor emnet "læringsressurser på nett".
På et slikt nettsted finner vi mange hypertekster. Til å forklare dette begrepet, har jeg hentet informasjon fra Alf Gunnar Eritslands bok "Skrivepedagogikk"; "Ein hypertekst er ulike delar eller enkelttekstar som er bundne saman med lenker"(Eritsland 2007:154).
Videre snakker vi også om sammensatte- eller multimodale tekster. Jeg vil tro at alle læringsressurser på nett vil kunne kalles en sammensatt tekst. I hvert fall dersom du ser på forklaringen i Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 (midlertidig utgave); "Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater(...)"(Høiland og Wølner 2007:37).
Til slutt vil jeg trekke frem begrepet skjermtekst. En skjermtekst er en tekst som ikke kan fjernes fra skjermen. Den gir mening i seg selv bare ved at du leser den via dataskjermen, og er avhengig av visse virkemidler for å gi mening (Schwebs og Otnes 2006, egen tolkning av forklaringen brukt i forelesningsnotatet til emnet "Tekst" i DKL101).
Digitale fortellinger eller digitale historiefortellinger handler om å bruke bilder, tekst, bilde og lyd til å lage en kort fortelling. Elevene kan gjerne bruke historier fra eget liv, egne opplevelser eller f.eks. fortellinger fra besteforeldre om "gamle dager" (Høiland og Wølner 2007:141).
Hvordan kan så disse arbeidsmåtene og ressursene virke inn på den "vanlige" klasseromsundervisningen?
Puggandplay og Matemania:
Begge disse lenkene er hypertekster og sammensatte eller multimodale tekster. De bruker tekst, bilde og andre virkemidler for å treffe brukerne (lærerne og elevene).
Puggandplay er det jeg vil kalle en informasjonsbase. Med det mener jeg at elevene her kan gå inn og enten stille egne spørsmål, eller lese spørsmål og svar som går på samme tema som de selv lurer på. Dette er med på å gi elevene muligheten til å finne frem til svar på egne problem, uten å måtte være avhengig av lærerens hjelp hele tiden. Jeg ser for meg at dette fort kan hjelpe på situasjoner hvor elevene f.eks. står fast med en algebraoppgave hjemme. De vil da kunne gå inn på denne siden, og søke seg frem til både spørsmål om algebra og fakta om algebraregning. Jeg ser forøvrig noen små hindringer på veien ved bruk av denne siden. Mest i skolesammenheng. Jeg ser ikke helt hvordan lærer evt. kan knytte denne siden inn i undervisningssammenheng, med mindre elevene skal finne ut om et tema eller bruke det som hjelp i arbeidet med andre oppgaver innenfor de respektive fagene. Det kan ha vært lettere å bruke denne siden tidligere, da det også var knyttet et eget TV-program til nettstedet. Men siden jeg ikke kunne finne et arkiv på disse programmene, ble det mer irriterende å vite enn berikende...
Matemania er mer en læringsressurs som tilbyr spill som elevene kan spille både i klasserommet, og på hjemmebane. Jeg ser flere fordeler ved dette enn ved Puggandplay-konseptet. Når det er snakk om matematiske spill, kan læreren lettere trekke disse inn som en del av klasseromsundervisningen. De kan også brukes som en egen post på f.eks. et matteverksted. Elevene kan velge forskjellige emner, som forøvrig er illustrert med artige figurer som appelerer mer til elevene. Jeg ser at det kan være noe vanskelig å forstå hvilke aktiviteter som er innenfor de forskjellige emnene, og det blir da opp til læreren hvor godt han/hun vil sette seg inn i de forskjellige spillene. Man kan selv velge å f.eks. lage en oversikt over hva nettstedet har å tilby? En siste meget positiv tommelfinger med Matemania, er at elevene kan velge om de vil ha oppgavene og spillforklaringene på nynorsk eller bokmål!
MS-PhotoStory:
Det å bruke MS-PhotoStory til å lage digitale fortellinger, tror jeg kan være meget spennende både for lærer og elever. Jeg ble jo helt "gira" selv når jeg fikk satt meg bedre inn i det! Her er det lærerens trygghet og kunnskap som setter grenser eller åpner for total kreativ frihet. Læreren kan bruke veiledninger som de du finner her, som hjelp i planlegging og gjennomføring av undervisningen. Jeg ser at tid og ressurser kan bli hindringer i forhold til gjennomførbarhet, men jeg ser også muligheten for tverrfaglige arbeider som en gylden mulighet! Man må nok regne med å bruke en del tid på starten av slike prosjekt, men etterhvert som elevene blir vandt til å jobbe med PhotoStory(eller lignende programmer), vil det bli et løft på flere områder. Her tenker jeg spesielt på norskfaget, sammfunnsfaget og i forhold til den femte, digitale, ferdigheten i LK06.
Nå tror jeg jammen meg at jeg skal prøve meg på en digital fortelling! Må bare ut og lete etter bilder først;) "Stay tuned"..kanskje dukker fortellingen opp her inne??:D
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteratur:
UDF 2006, Læreplan for kunnskapsløftet (LK06), Undervisnings- og forskningsdepartementet. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/grep
Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007), Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Iversen, H.M. og Otnes, H. (2009), Å være digital i norsk. Otnes, H. (red) Å være digital i alle fag. (2009 : 127). Oslo, Universitetsforlaget.
torsdag 1. oktober 2009
Les dette:)
Ville bare anbefale alle som går på DKL-studiet om å ta en titt i dette bladet her; http://www.pedagogstudentene.no/upload/UnderUtdanning/PS_UU_0109.pdf. Dere kan finne noe som er interessant tror jeg:)
fredag 18. september 2009
DKL101,Digitalplattform,lærerens kompetanse.
Hei:)
Min første refleksjon på denne bloggsiden skal handle om noe som jeg lurer veldig på. Det er; -Hvor mye har lærerens kompetanse å si for bruk av digitale verktøy i klasserommet? Et ganske vidt tema egentlig, men som sagt kan jeg reflektere litt fornuftig rundt dette...tror jeg:)
Slik samfunnet utvikler seg i dag, stilles det større og større krav til lærerens kompetanse innenfor IKT. Elevene er i stadig kontakt med digitale virkemidler og verktøy. Ikke alle er like hensiktsmessige i forhold til klaasseromsbruk, men de er lett tilgjengelige og er en stor del av elevenes hverdag. Dette er i alle fall min oppfatning. Dersom jeg, som lærer, skal kunne gjøre det beste ut av de verktøyene som ligger ute i "den digitale verdenen", bør jeg ha tilstrekkelig kompetanse og oversikt over disse. Den første som kan gjøre noe med dette, er meg selv! Jeg kan selv skaffe meg en oversikt, og jeg kan selv gå inn for å finne ut hvordan disse verktøyene fungerer i praksis. Selvfølgelig vil dette avhenge av interesser, ressurser og rammer i mitt liv. Jeg tror de fleste lærere vil måtte bruke x-antall timer av egen tid, for å kunne sette seg inn i alt som finnes. Og dette blir gjerne for mye for den gjennomsnittlige lærer. Men hva må man tenke på da?
Det første jeg tenker, er hensiktsmessig bruk. Hvilke programmer og verktøy er det hensiktsmessig å sette seg inn i? Jo, de som har en plass i faget ditt/fagene dine å gjøre. Man må prioritere det som ligger innenfor fagets mål, og ikke minst fagets formål.
Videre kan den enkelte lærer prøve ut og finne de verktøyene og programmene som treffer hans/hennes klasse. Det er ikke bare bare¨å skulle holde på med diverse programmer og verktøy, uten at elevene "spriker til alle kanter".
Oi oi oi....har jeg rotet meg ut på landet nå?
Det jeg har prøvd å få frem i teksten over, er at kompetansen til læreren har alt å si for bruken av digitale verktøy i klasserommet. Har ikke læreren den tilstrekkelige kompetansen, vil heller ikke læreren være komfortabel med bruken av verktøyene i klasserommet. Det er i hvert fall mitt syn på denne problemstillingen. Så får andre plotte inn sine meninger om saken om de vil?:)
Min første refleksjon på denne bloggsiden skal handle om noe som jeg lurer veldig på. Det er; -Hvor mye har lærerens kompetanse å si for bruk av digitale verktøy i klasserommet? Et ganske vidt tema egentlig, men som sagt kan jeg reflektere litt fornuftig rundt dette...tror jeg:)
Slik samfunnet utvikler seg i dag, stilles det større og større krav til lærerens kompetanse innenfor IKT. Elevene er i stadig kontakt med digitale virkemidler og verktøy. Ikke alle er like hensiktsmessige i forhold til klaasseromsbruk, men de er lett tilgjengelige og er en stor del av elevenes hverdag. Dette er i alle fall min oppfatning. Dersom jeg, som lærer, skal kunne gjøre det beste ut av de verktøyene som ligger ute i "den digitale verdenen", bør jeg ha tilstrekkelig kompetanse og oversikt over disse. Den første som kan gjøre noe med dette, er meg selv! Jeg kan selv skaffe meg en oversikt, og jeg kan selv gå inn for å finne ut hvordan disse verktøyene fungerer i praksis. Selvfølgelig vil dette avhenge av interesser, ressurser og rammer i mitt liv. Jeg tror de fleste lærere vil måtte bruke x-antall timer av egen tid, for å kunne sette seg inn i alt som finnes. Og dette blir gjerne for mye for den gjennomsnittlige lærer. Men hva må man tenke på da?
Det første jeg tenker, er hensiktsmessig bruk. Hvilke programmer og verktøy er det hensiktsmessig å sette seg inn i? Jo, de som har en plass i faget ditt/fagene dine å gjøre. Man må prioritere det som ligger innenfor fagets mål, og ikke minst fagets formål.
Videre kan den enkelte lærer prøve ut og finne de verktøyene og programmene som treffer hans/hennes klasse. Det er ikke bare bare¨å skulle holde på med diverse programmer og verktøy, uten at elevene "spriker til alle kanter".
Oi oi oi....har jeg rotet meg ut på landet nå?
Det jeg har prøvd å få frem i teksten over, er at kompetansen til læreren har alt å si for bruken av digitale verktøy i klasserommet. Har ikke læreren den tilstrekkelige kompetansen, vil heller ikke læreren være komfortabel med bruken av verktøyene i klasserommet. Det er i hvert fall mitt syn på denne problemstillingen. Så får andre plotte inn sine meninger om saken om de vil?:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
