Dra meg baklengs ut av uvitenhetskassa!!
Da jeg leste regnearkleksjonen, følte jeg meg som verdens mest uvitende person. Jeg har jo tydeligvis ikkje peiling på dette redskapet. Men det kan vi forandre på:)
Regneark kan brukes til å lage quiz, regnskapsskjemaer, gloseprøver, gangetabbelløvinger, magiske kvadrat, diagrammer etc. Og det er flere muligheter i flere fag enn man tror. Det er viktig at lærere får se disse "skjulte kvalitetene" ved regnearkprogrammene, som kan brukes via programmer som OpenOffice Calc, Microsoft Exel eller google dokumenter. Ved å arbeide med regneark på flere måter, i flere fag, får en tilstrekkelig kunnskap til å også lage egne oppgaver o.l. til elevene. Men veien er litt seig å tråkke på, selv om alt går om man vil;)
Jeg har prøvd meg litt på noen av de forskjellige eksemplene som ble skissert i leksjonen, og vil gjerne vise frem en av dem her. I følgende eksempel så jeg for meg en sjetteklasse, og øving i gloser med denne klassen.
Jeg laget et gloseøvings-ark i OpenOffice calc, som elevene kan bruke til egen øving hjemme fram mot en gloseprøve. Og på følgende adresse finner du resultatet:
http://spreadsheets.google.com/pub?key=t2me9qO_Bc9sMFpQxfvQTMQ&output=html
Dette er en super måte å motivere elevene til å øve på glosene, og jeg mener det har en klar merverdi ved at elevene faktisk kan få tilbakemelding med en gang. Jeg må innrømme at motivasjonsfaktoren hos meg ble ganske så stor, når jeg i tillegg kan legge inn "personlige" tilbakemeldinger og kommentarer som dukker opp alt ettersom om eleven svarer rett eller galt. :D Det er jo helt supert for en sjel som meg! Og det er noe jeg kommer til å nytte meg av, både i forhold til denne måten å bruke regneark på(gloseprøven), og i forhold til quiz eller lignende som en slags oppsummeringsprøve i forhold til et tema jeg har arbeidet med i klassen.
Framtida ligger i hva jeg selv vil lære meg, merker jeg;)
mandag 23. november 2009
fredag 20. november 2009
DKL101, Hensyn, Hensynsløst??
Bilder i alle former og farger, lyder i alle sjangre, maleri i forskjellige varianter. Jeg vil publisere!! Men kan jeg bare plotte de inn her?
Når man finner diverse bilder, lyder eller andre filer man vil publisere, er det visse lover om hensyn man må ta både med tanke på opphavsrett og personvern. Disse finner man blant annet i Åndsverksloven, hvor det står om opphavsrett i forhold til blandt annet bilder, lydfiler og inspillinger. Jeg vil se litt nærmere på publisering av bilder. Vi har noen helt klare punkt å forholde oss til her:
Du har lov til å bruke et hvilket som helst fotografisk bilde, til hva som helst, hvor som helst, når som helst, så lenge:
- du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til bildet.
- fotografen har vært død i mer enn 15 år, men likevel må det ha gått 50 år siden det året bildet ble tatt.
- dersom bildet regnes som et åndsverk: dersom opphavsmannen har vært død i 70 år (etter hans dødsår).
- det ikke er personvernshensyn som kan forhindre slik bruk.
- publiseringen ikke er kriminaliserende i seg selv (omfattes av straffelovgivning etc.).
- det ikke er forhold som gjør den bruken du ser for deg etisk uforsvarlig.
Det er altså ikke bare å publisere i vei, selv om du gjør det i beste mening. Sett at du går inn på f.eks. en bloggside, og finner et bilde du synes var veldig morsomt. Du har lyst til å publisere dette bildet på din egen bloggside, men hva må du tenke på da? (hintene står vel egentlig over;)). Reglene jeg har skissert over, er altså gjeldende uansett hvilken situasjon du vil bruke bildet. Eller?
Nei. De reglene jeg skrev punktvis ovenfor, gjelder publisering av bilder. Dersom du bare vil bruke bildet i klasserommet, eller vise det til andre kamerater e.l. kan du gjøre dette uten å"spørre om lov" fra den som har opphavsrett. Grunnen til dette er jo at du ikke tar bildet fra dets originale publiseringssted. Når du viser bildet, er det jo naturlig å gå inn der du fant det;)
Vi som skal bli fremtidige lærere, har også en del problemstillinger i vente. Her snakker jeg bl.a. om publisering av bilder i forhold til klasseturer, aktiviteter etc. Reglene sier at man alltid skal ha samtykke fra foreldre/foresatte, med mindre eleven/barnet er over 15 år. Og her er det igjen noen tommelfingerregler å huske på! Foreldre/foresatte skal alltid få skriftlig, hva bildet skal brukes til, i hvilken situasjon etc. Dette skrivet skal videre informere om at foreldre/foresatte kan be om at deres unger ikke skal publiseres. Videre skal skolen få en underskrift på skrivet, som de tar vare på. Det finnes ingen offentlig godkjent mal på hvordan dette skrivet skal se ut, men du kan få mange gode tips til hvordan det kan utformes ved å søke på "foresatte tillatelse publisering skole skjema" i google.
Så en siste oppfordring: Bruk nettvett, selv når du tror det er i beste mening! Det finnes mange personer der ute som ikke har samme moral!!!
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Når man finner diverse bilder, lyder eller andre filer man vil publisere, er det visse lover om hensyn man må ta både med tanke på opphavsrett og personvern. Disse finner man blant annet i Åndsverksloven, hvor det står om opphavsrett i forhold til blandt annet bilder, lydfiler og inspillinger. Jeg vil se litt nærmere på publisering av bilder. Vi har noen helt klare punkt å forholde oss til her:
Du har lov til å bruke et hvilket som helst fotografisk bilde, til hva som helst, hvor som helst, når som helst, så lenge:
- du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til bildet.
- fotografen har vært død i mer enn 15 år, men likevel må det ha gått 50 år siden det året bildet ble tatt.
- dersom bildet regnes som et åndsverk: dersom opphavsmannen har vært død i 70 år (etter hans dødsår).
- det ikke er personvernshensyn som kan forhindre slik bruk.
- publiseringen ikke er kriminaliserende i seg selv (omfattes av straffelovgivning etc.).
- det ikke er forhold som gjør den bruken du ser for deg etisk uforsvarlig.
Det er altså ikke bare å publisere i vei, selv om du gjør det i beste mening. Sett at du går inn på f.eks. en bloggside, og finner et bilde du synes var veldig morsomt. Du har lyst til å publisere dette bildet på din egen bloggside, men hva må du tenke på da? (hintene står vel egentlig over;)). Reglene jeg har skissert over, er altså gjeldende uansett hvilken situasjon du vil bruke bildet. Eller?
Nei. De reglene jeg skrev punktvis ovenfor, gjelder publisering av bilder. Dersom du bare vil bruke bildet i klasserommet, eller vise det til andre kamerater e.l. kan du gjøre dette uten å"spørre om lov" fra den som har opphavsrett. Grunnen til dette er jo at du ikke tar bildet fra dets originale publiseringssted. Når du viser bildet, er det jo naturlig å gå inn der du fant det;)
Vi som skal bli fremtidige lærere, har også en del problemstillinger i vente. Her snakker jeg bl.a. om publisering av bilder i forhold til klasseturer, aktiviteter etc. Reglene sier at man alltid skal ha samtykke fra foreldre/foresatte, med mindre eleven/barnet er over 15 år. Og her er det igjen noen tommelfingerregler å huske på! Foreldre/foresatte skal alltid få skriftlig, hva bildet skal brukes til, i hvilken situasjon etc. Dette skrivet skal videre informere om at foreldre/foresatte kan be om at deres unger ikke skal publiseres. Videre skal skolen få en underskrift på skrivet, som de tar vare på. Det finnes ingen offentlig godkjent mal på hvordan dette skrivet skal se ut, men du kan få mange gode tips til hvordan det kan utformes ved å søke på "foresatte tillatelse publisering skole skjema" i google.
Så en siste oppfordring: Bruk nettvett, selv når du tror det er i beste mening! Det finnes mange personer der ute som ikke har samme moral!!!
-------------------------------------------------------------------------------------------------
torsdag 19. november 2009
DKL101, Lyd, Lydhøre lærere!
Du store verden for en verden! Jeg har denne helga tatt en dukkert i lydens verden, og den er større enn jeg trodde! Etter å ha sett gjennom mål fra LK06, fikk jeg en visjon om flere muligheter når det gjelder bruk av lyd i klasserommet. Jeg vil gjerne dele noen av disse ideene med deg:)
Ta f.eks. musikkfaget, hvor du har hørelære som et eget emne i faget. Her blir bruken av lyd, lydinnspilling og lytting helt nødvendig for faget. Man kan spille av en cd, og elevene skal f.eks. male et bilde som passer til musikken som spilles. Eller man kan bruke diverse rytmer, og la elevene lage dans til de forskjellige formene i rytmen. Flere mål kan nås gjennom å benytte seg av både cd-innspillinger, og andre lydinnspillinger. Men hva må egentlig til for å bruke lydinnspilling i klasserommet?
Alt kokes ned på om læreren faktisk er trygg nok til å la elevene bruke lydinnspilling i deres arbeid med faget. Man kan bruke lydinnspillingen i norsk, ved å la elevene lese inn tekster av forskjellig vanskegrad (Høiland og Wølner 2007). Dette kan være til stor hjelp såvell i den første leseopplæringen, og som videre lesetrening. Ved at elevene bruke Audacity (f.eks.), kan de lese inn for lesingens del, og arbeide videre med den innleste teksten og selv bearbeide den til de blir fornøyd. Dette gir også elevene mulighet for egenvurdering, og til å sette fokus på egne fremskritt. Elevene kan også lese inn sammendrag fra bøker, og dele dem videre med medelever. Eller publisere dem som bokanmeldelser på klassens bloggside?
Ved å bruke Audacity, kan elevene også spille inn egne rytmer, komposisjoner og sanger. Elevene kan dele ideer med medelever, og få respons på disse. Man kan også lage egne radiosendinger, som er til stor hjelp i forhold til å lære fagstoffet i flere fag (naturfag, samfunnsfag, RLE). Historiefortelling, klassebøker som også spilles inn som lydbok, egne hørespill (noe som krever en del arbeid både i for- og etterkant) og mange mange flere muligheter!
Dersom du vil sette deg mer inn i innspillingsprogrammet Audacity, se denne veiledningen.
Og husk! Det er opp til deg som lærer, hvor trygg du er på det du vil gjøre i klasserommet;)
-->Øvelse gjør mester:)
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Nettlenker:
http://www.audacity.sourceforge.net
http://www.multimedia.skolverket.se/Kurser/Ljud/Ljudredigering-i-Audacity/
Ta f.eks. musikkfaget, hvor du har hørelære som et eget emne i faget. Her blir bruken av lyd, lydinnspilling og lytting helt nødvendig for faget. Man kan spille av en cd, og elevene skal f.eks. male et bilde som passer til musikken som spilles. Eller man kan bruke diverse rytmer, og la elevene lage dans til de forskjellige formene i rytmen. Flere mål kan nås gjennom å benytte seg av både cd-innspillinger, og andre lydinnspillinger. Men hva må egentlig til for å bruke lydinnspilling i klasserommet?
Alt kokes ned på om læreren faktisk er trygg nok til å la elevene bruke lydinnspilling i deres arbeid med faget. Man kan bruke lydinnspillingen i norsk, ved å la elevene lese inn tekster av forskjellig vanskegrad (Høiland og Wølner 2007). Dette kan være til stor hjelp såvell i den første leseopplæringen, og som videre lesetrening. Ved at elevene bruke Audacity (f.eks.), kan de lese inn for lesingens del, og arbeide videre med den innleste teksten og selv bearbeide den til de blir fornøyd. Dette gir også elevene mulighet for egenvurdering, og til å sette fokus på egne fremskritt. Elevene kan også lese inn sammendrag fra bøker, og dele dem videre med medelever. Eller publisere dem som bokanmeldelser på klassens bloggside?
Ved å bruke Audacity, kan elevene også spille inn egne rytmer, komposisjoner og sanger. Elevene kan dele ideer med medelever, og få respons på disse. Man kan også lage egne radiosendinger, som er til stor hjelp i forhold til å lære fagstoffet i flere fag (naturfag, samfunnsfag, RLE). Historiefortelling, klassebøker som også spilles inn som lydbok, egne hørespill (noe som krever en del arbeid både i for- og etterkant) og mange mange flere muligheter!
Dersom du vil sette deg mer inn i innspillingsprogrammet Audacity, se denne veiledningen.
Og husk! Det er opp til deg som lærer, hvor trygg du er på det du vil gjøre i klasserommet;)
-->Øvelse gjør mester:)
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Nettlenker:
http://www.audacity.sourceforge.net
http://www.multimedia.skolverket.se/Kurser/Ljud/Ljudredigering-i-Audacity/
fredag 16. oktober 2009
DKL101,Bilde,Bilderedigering, komponering og anna snaks:)
Da var turen kommet til egen bildetaking. Jeg har nettopp kjøpt nytt kamera til redaksjonen jeg jobber i, og var derfor ganske fornøyd med at jeg gjennom oppgaven fikk prøve ut dette.
Dette ser jo egentlig helt greit ut..men jeg vil prøve å skape litt mer spenning i bildet. Og hvordan gjør man så det? Jo, en liten tommelfingerregel kan jo være å bruke "det gylne snitt".
Jeg går igjen inn i picnic, og setter larven inn i det såkalte gylne snitt.
Med kamera på skrå, og brillene likeså, tok jeg på fjellsko og Bergans-klær og geiv løs på den flotte, sunnmørske natur. Jeg visste ikke hva jeg kom til å møte. Og heller ikke om jeg kom til å finne gode motiv. Men det er jo det som er spennende!! Utforske, snuble, gå nært, over, under o.s.v.
Og rett som det var, traff jeg en kar!
Denne lille krabaten av en larve spaserte pent og pyntelig over veien. Ante fred og ingen fare der jeg kom marsjerende med mine nyinprignerte sko. Heldigvis hadde jeg brillene på rett plass, og så han før det var for sent!
Men på dette bildet var ikke larven i senter. Så jeg tok picnic fatt, og plasserte han liksågodt i midten:
Dette ser jo egentlig helt greit ut..men jeg vil prøve å skape litt mer spenning i bildet. Og hvordan gjør man så det? Jo, en liten tommelfingerregel kan jo være å bruke "det gylne snitt".Jeg går igjen inn i picnic, og setter larven inn i det såkalte gylne snitt.
Denne måten å plassere larven på, gjør at jeg synes det ser ut som at han er på vei ned i venstre hjørne. Jeg mener at denne fremstillingen bedre viser at larven er i bevegelse (noe den faktisk var;P). Og når jeg i tillegg får en slags diagonal effekt i bildet, med god hjelp av skyggevirkningen og lysføringen, blir larven "dratt" nedover. Hva skjer så når jeg tar i bruk det gylne snitt i et kvadratisk format?
En ting jeg ser, er at vi naturlig nok kommer nærmere inn på "udyret" (nei..jeg er ikke noe "fan"). Videre ble det rett og slett vanskelig å få med hele larven i det kvadratiske formatet. Jeg kan selvfølgelig heller forandre formatet på hele bildet. Men valgte å gjøre det med "croping" i stedet. Jeg må si at jeg føler selve "vandre-effekten" forsvinner, når formatet blir kvadratisk. På en måte kan man se at larven er på vei inn i bildet. Men på den andre siden synes jeg det ser ut som om larven står stille og poserer. Og i tillegg til tapt bevegelse, mister vi også dybdefølelsen i bildet. Det blir mer fokus på selve larven, og mindre fokus på selve situasjonen.
Til slutt skal jeg presentere egen utfoldelse innenfor bildebehandling;) Jeg brukte et annet bilde, for å gi deg litt mer innsikt i min foto-tilværelse;P På samme turen selvfølgelig;)
Vær så god, nyt!..hehe:)
For et sterkt bilde!
Var inne på foto.no, og fant frem dette bildet. Jeg likte det så godt at jeg likesågodt kommenterte det direkte inne på foto.no;)sjekk det ut og skryt du også:P Fotografen heter Gunnar Liland, og er verdt å sjekke ut;)
onsdag 14. oktober 2009
DKL101, Tekst, Plagiat - min, din eller vår tekst?
Elever og studenter har i dagens samfunn ofte et ganske stort press på seg når det gjelder oppgaveskriving. Med dette mener jeg spesielt fokuset på skriving både når det gjelder nasjonale prøver, og når det gjelder publisering av oppgaver på f.eks. en blogg. Det er ikke lenger bare lærer som skal vurdere teksten man leverer, det er også medelever, foreldre og andre i miljøet rundt hver enkelte. Jeg sier ikke at dette gjelder alle oppgaver eller stiler man skriver, men en del av dem. Uansett blir nok egne forventninger opp mot hva man tror andre forventer, en viktig faktor i forhold til om man tar skrittet inn i "Plagiatens-verden" eller ikke. Skal man stole på at man klarer å gjøre en grei nok oppgave eller stil, eller skal man satse på en tekst man vet gir gode resultater?
Jeg tror at lærerne også kan føle et visst press i forhold til å måtte sjekke elevene hele tiden. Etterhvert som det har dukket opp flere og flere måter å "plagiere" på, vil det også kreve mer av læreren til å finne ut om dette er tilfelle. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig for læreren å bruke programmer som Ephorus . Men er det alltid en "fæl ugjerning" å gjøre plagiat?
Jeg mener at det noen ganger kan være en ressurs for elevene også. I den hensikt at de faktisk lærer noe om språkbruk, oppbygging av tekster, variasjon i forfelt etc. Man kan selvfølgelig ikke forvente at alle vil ta dette poenget, og "bare gjøre plagiat for læringens skyld". Men jeg tror at læreren noen ganger kan dra nytte av det dersom elevene aktivt går inn for å finne tekster de mener har tjangs til å gi dem bedre karakter. Hvordan da sier du? Jo, dersom læreren f.eks. gir elevene i oppgave å finne tekster som de mener holder mål til å gi gode karakterer, og videre drøfte hvorfor nettopp denn/disse tekstene er gode.
Jeg ser selvfølgelig en del minuser ved å "lære opp" elevene til å bruke plagiat som metode. Men dersom lærer aktivt går inn for å drive forebyggende holdningsarbeid, vil det vel ha litt og si det også?
Jeg tror de fleste elever og studenter vil ha nytte av å lese tekster som er gode, og til en viss grad kopiere virkemidlene i dem. Men det blir opp til læreren om han/hun tar tak i det som er positivt, eller om alt skal greies under en kam som juks.
Elevene kan jo også få skrive egne oppgaver om selve emnet "Plagiat", for å se hva de egentlig mener om det? Her kan man få god hjelp av Åndverksloven, og bruke drøfting som metode for å finne fordeler og bakdeler med emnet.
P.S: Dette er ikke et plagiat;P
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteratur:
http://www.ephorus.com/start
http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
Jeg tror at lærerne også kan føle et visst press i forhold til å måtte sjekke elevene hele tiden. Etterhvert som det har dukket opp flere og flere måter å "plagiere" på, vil det også kreve mer av læreren til å finne ut om dette er tilfelle. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig for læreren å bruke programmer som Ephorus . Men er det alltid en "fæl ugjerning" å gjøre plagiat?
Jeg mener at det noen ganger kan være en ressurs for elevene også. I den hensikt at de faktisk lærer noe om språkbruk, oppbygging av tekster, variasjon i forfelt etc. Man kan selvfølgelig ikke forvente at alle vil ta dette poenget, og "bare gjøre plagiat for læringens skyld". Men jeg tror at læreren noen ganger kan dra nytte av det dersom elevene aktivt går inn for å finne tekster de mener har tjangs til å gi dem bedre karakter. Hvordan da sier du? Jo, dersom læreren f.eks. gir elevene i oppgave å finne tekster som de mener holder mål til å gi gode karakterer, og videre drøfte hvorfor nettopp denn/disse tekstene er gode.
Jeg ser selvfølgelig en del minuser ved å "lære opp" elevene til å bruke plagiat som metode. Men dersom lærer aktivt går inn for å drive forebyggende holdningsarbeid, vil det vel ha litt og si det også?
Jeg tror de fleste elever og studenter vil ha nytte av å lese tekster som er gode, og til en viss grad kopiere virkemidlene i dem. Men det blir opp til læreren om han/hun tar tak i det som er positivt, eller om alt skal greies under en kam som juks.
Elevene kan jo også få skrive egne oppgaver om selve emnet "Plagiat", for å se hva de egentlig mener om det? Her kan man få god hjelp av Åndverksloven, og bruke drøfting som metode for å finne fordeler og bakdeler med emnet.
P.S: Dette er ikke et plagiat;P
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteratur:
http://www.ephorus.com/start
http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
tirsdag 13. oktober 2009
DKL101, Tekst, Er ressursene helt på nett?
I dette blogginnlegget vil jeg skrive om nettressursene Puggandplay, Matemania og MS-PhotoStory (med eksempler på digitale fortellinger). Puggandplay og Matemania er begge nettbaserte læringsressurser som kan være til hjelp i skolesammenheng i matematikk, norsk, samfunnsfag og naturfag. Digitale fortellinger er eksempler på hvordan man kan komme frem til produkt ved hjelp av programmer som Photostory. Man kan også bruke programmer som Windows moviemaker, iMovie, PowerPoint o.l.
Jeg vil først forklare noen av ordene som dukker opp innenfor emnet "læringsressurser på nett".
På et slikt nettsted finner vi mange hypertekster. Til å forklare dette begrepet, har jeg hentet informasjon fra Alf Gunnar Eritslands bok "Skrivepedagogikk"; "Ein hypertekst er ulike delar eller enkelttekstar som er bundne saman med lenker"(Eritsland 2007:154).
Videre snakker vi også om sammensatte- eller multimodale tekster. Jeg vil tro at alle læringsressurser på nett vil kunne kalles en sammensatt tekst. I hvert fall dersom du ser på forklaringen i Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 (midlertidig utgave); "Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater(...)"(Høiland og Wølner 2007:37).
Til slutt vil jeg trekke frem begrepet skjermtekst. En skjermtekst er en tekst som ikke kan fjernes fra skjermen. Den gir mening i seg selv bare ved at du leser den via dataskjermen, og er avhengig av visse virkemidler for å gi mening (Schwebs og Otnes 2006, egen tolkning av forklaringen brukt i forelesningsnotatet til emnet "Tekst" i DKL101).
Digitale fortellinger eller digitale historiefortellinger handler om å bruke bilder, tekst, bilde og lyd til å lage en kort fortelling. Elevene kan gjerne bruke historier fra eget liv, egne opplevelser eller f.eks. fortellinger fra besteforeldre om "gamle dager" (Høiland og Wølner 2007:141).
Hvordan kan så disse arbeidsmåtene og ressursene virke inn på den "vanlige" klasseromsundervisningen?
Puggandplay og Matemania:
Begge disse lenkene er hypertekster og sammensatte eller multimodale tekster. De bruker tekst, bilde og andre virkemidler for å treffe brukerne (lærerne og elevene).
Puggandplay er det jeg vil kalle en informasjonsbase. Med det mener jeg at elevene her kan gå inn og enten stille egne spørsmål, eller lese spørsmål og svar som går på samme tema som de selv lurer på. Dette er med på å gi elevene muligheten til å finne frem til svar på egne problem, uten å måtte være avhengig av lærerens hjelp hele tiden. Jeg ser for meg at dette fort kan hjelpe på situasjoner hvor elevene f.eks. står fast med en algebraoppgave hjemme. De vil da kunne gå inn på denne siden, og søke seg frem til både spørsmål om algebra og fakta om algebraregning. Jeg ser forøvrig noen små hindringer på veien ved bruk av denne siden. Mest i skolesammenheng. Jeg ser ikke helt hvordan lærer evt. kan knytte denne siden inn i undervisningssammenheng, med mindre elevene skal finne ut om et tema eller bruke det som hjelp i arbeidet med andre oppgaver innenfor de respektive fagene. Det kan ha vært lettere å bruke denne siden tidligere, da det også var knyttet et eget TV-program til nettstedet. Men siden jeg ikke kunne finne et arkiv på disse programmene, ble det mer irriterende å vite enn berikende...
Matemania er mer en læringsressurs som tilbyr spill som elevene kan spille både i klasserommet, og på hjemmebane. Jeg ser flere fordeler ved dette enn ved Puggandplay-konseptet. Når det er snakk om matematiske spill, kan læreren lettere trekke disse inn som en del av klasseromsundervisningen. De kan også brukes som en egen post på f.eks. et matteverksted. Elevene kan velge forskjellige emner, som forøvrig er illustrert med artige figurer som appelerer mer til elevene. Jeg ser at det kan være noe vanskelig å forstå hvilke aktiviteter som er innenfor de forskjellige emnene, og det blir da opp til læreren hvor godt han/hun vil sette seg inn i de forskjellige spillene. Man kan selv velge å f.eks. lage en oversikt over hva nettstedet har å tilby? En siste meget positiv tommelfinger med Matemania, er at elevene kan velge om de vil ha oppgavene og spillforklaringene på nynorsk eller bokmål!
MS-PhotoStory:
Det å bruke MS-PhotoStory til å lage digitale fortellinger, tror jeg kan være meget spennende både for lærer og elever. Jeg ble jo helt "gira" selv når jeg fikk satt meg bedre inn i det! Her er det lærerens trygghet og kunnskap som setter grenser eller åpner for total kreativ frihet. Læreren kan bruke veiledninger som de du finner her, som hjelp i planlegging og gjennomføring av undervisningen. Jeg ser at tid og ressurser kan bli hindringer i forhold til gjennomførbarhet, men jeg ser også muligheten for tverrfaglige arbeider som en gylden mulighet! Man må nok regne med å bruke en del tid på starten av slike prosjekt, men etterhvert som elevene blir vandt til å jobbe med PhotoStory(eller lignende programmer), vil det bli et løft på flere områder. Her tenker jeg spesielt på norskfaget, sammfunnsfaget og i forhold til den femte, digitale, ferdigheten i LK06.
Nå tror jeg jammen meg at jeg skal prøve meg på en digital fortelling! Må bare ut og lete etter bilder først;) "Stay tuned"..kanskje dukker fortellingen opp her inne??:D
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteratur:
UDF 2006, Læreplan for kunnskapsløftet (LK06), Undervisnings- og forskningsdepartementet. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/grep
Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007), Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Iversen, H.M. og Otnes, H. (2009), Å være digital i norsk. Otnes, H. (red) Å være digital i alle fag. (2009 : 127). Oslo, Universitetsforlaget.
Jeg vil først forklare noen av ordene som dukker opp innenfor emnet "læringsressurser på nett".
På et slikt nettsted finner vi mange hypertekster. Til å forklare dette begrepet, har jeg hentet informasjon fra Alf Gunnar Eritslands bok "Skrivepedagogikk"; "Ein hypertekst er ulike delar eller enkelttekstar som er bundne saman med lenker"(Eritsland 2007:154).
Videre snakker vi også om sammensatte- eller multimodale tekster. Jeg vil tro at alle læringsressurser på nett vil kunne kalles en sammensatt tekst. I hvert fall dersom du ser på forklaringen i Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 (midlertidig utgave); "Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater(...)"(Høiland og Wølner 2007:37).
Til slutt vil jeg trekke frem begrepet skjermtekst. En skjermtekst er en tekst som ikke kan fjernes fra skjermen. Den gir mening i seg selv bare ved at du leser den via dataskjermen, og er avhengig av visse virkemidler for å gi mening (Schwebs og Otnes 2006, egen tolkning av forklaringen brukt i forelesningsnotatet til emnet "Tekst" i DKL101).
Digitale fortellinger eller digitale historiefortellinger handler om å bruke bilder, tekst, bilde og lyd til å lage en kort fortelling. Elevene kan gjerne bruke historier fra eget liv, egne opplevelser eller f.eks. fortellinger fra besteforeldre om "gamle dager" (Høiland og Wølner 2007:141).
Hvordan kan så disse arbeidsmåtene og ressursene virke inn på den "vanlige" klasseromsundervisningen?
Puggandplay og Matemania:
Begge disse lenkene er hypertekster og sammensatte eller multimodale tekster. De bruker tekst, bilde og andre virkemidler for å treffe brukerne (lærerne og elevene).
Puggandplay er det jeg vil kalle en informasjonsbase. Med det mener jeg at elevene her kan gå inn og enten stille egne spørsmål, eller lese spørsmål og svar som går på samme tema som de selv lurer på. Dette er med på å gi elevene muligheten til å finne frem til svar på egne problem, uten å måtte være avhengig av lærerens hjelp hele tiden. Jeg ser for meg at dette fort kan hjelpe på situasjoner hvor elevene f.eks. står fast med en algebraoppgave hjemme. De vil da kunne gå inn på denne siden, og søke seg frem til både spørsmål om algebra og fakta om algebraregning. Jeg ser forøvrig noen små hindringer på veien ved bruk av denne siden. Mest i skolesammenheng. Jeg ser ikke helt hvordan lærer evt. kan knytte denne siden inn i undervisningssammenheng, med mindre elevene skal finne ut om et tema eller bruke det som hjelp i arbeidet med andre oppgaver innenfor de respektive fagene. Det kan ha vært lettere å bruke denne siden tidligere, da det også var knyttet et eget TV-program til nettstedet. Men siden jeg ikke kunne finne et arkiv på disse programmene, ble det mer irriterende å vite enn berikende...
Matemania er mer en læringsressurs som tilbyr spill som elevene kan spille både i klasserommet, og på hjemmebane. Jeg ser flere fordeler ved dette enn ved Puggandplay-konseptet. Når det er snakk om matematiske spill, kan læreren lettere trekke disse inn som en del av klasseromsundervisningen. De kan også brukes som en egen post på f.eks. et matteverksted. Elevene kan velge forskjellige emner, som forøvrig er illustrert med artige figurer som appelerer mer til elevene. Jeg ser at det kan være noe vanskelig å forstå hvilke aktiviteter som er innenfor de forskjellige emnene, og det blir da opp til læreren hvor godt han/hun vil sette seg inn i de forskjellige spillene. Man kan selv velge å f.eks. lage en oversikt over hva nettstedet har å tilby? En siste meget positiv tommelfinger med Matemania, er at elevene kan velge om de vil ha oppgavene og spillforklaringene på nynorsk eller bokmål!
MS-PhotoStory:
Det å bruke MS-PhotoStory til å lage digitale fortellinger, tror jeg kan være meget spennende både for lærer og elever. Jeg ble jo helt "gira" selv når jeg fikk satt meg bedre inn i det! Her er det lærerens trygghet og kunnskap som setter grenser eller åpner for total kreativ frihet. Læreren kan bruke veiledninger som de du finner her, som hjelp i planlegging og gjennomføring av undervisningen. Jeg ser at tid og ressurser kan bli hindringer i forhold til gjennomførbarhet, men jeg ser også muligheten for tverrfaglige arbeider som en gylden mulighet! Man må nok regne med å bruke en del tid på starten av slike prosjekt, men etterhvert som elevene blir vandt til å jobbe med PhotoStory(eller lignende programmer), vil det bli et løft på flere områder. Her tenker jeg spesielt på norskfaget, sammfunnsfaget og i forhold til den femte, digitale, ferdigheten i LK06.
Nå tror jeg jammen meg at jeg skal prøve meg på en digital fortelling! Må bare ut og lete etter bilder først;) "Stay tuned"..kanskje dukker fortellingen opp her inne??:D
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Litteratur:
UDF 2006, Læreplan for kunnskapsløftet (LK06), Undervisnings- og forskningsdepartementet. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/grep
Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007), Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Iversen, H.M. og Otnes, H. (2009), Å være digital i norsk. Otnes, H. (red) Å være digital i alle fag. (2009 : 127). Oslo, Universitetsforlaget.
torsdag 1. oktober 2009
Les dette:)
Ville bare anbefale alle som går på DKL-studiet om å ta en titt i dette bladet her; http://www.pedagogstudentene.no/upload/UnderUtdanning/PS_UU_0109.pdf. Dere kan finne noe som er interessant tror jeg:)
fredag 18. september 2009
DKL101,Digitalplattform,lærerens kompetanse.
Hei:)
Min første refleksjon på denne bloggsiden skal handle om noe som jeg lurer veldig på. Det er; -Hvor mye har lærerens kompetanse å si for bruk av digitale verktøy i klasserommet? Et ganske vidt tema egentlig, men som sagt kan jeg reflektere litt fornuftig rundt dette...tror jeg:)
Slik samfunnet utvikler seg i dag, stilles det større og større krav til lærerens kompetanse innenfor IKT. Elevene er i stadig kontakt med digitale virkemidler og verktøy. Ikke alle er like hensiktsmessige i forhold til klaasseromsbruk, men de er lett tilgjengelige og er en stor del av elevenes hverdag. Dette er i alle fall min oppfatning. Dersom jeg, som lærer, skal kunne gjøre det beste ut av de verktøyene som ligger ute i "den digitale verdenen", bør jeg ha tilstrekkelig kompetanse og oversikt over disse. Den første som kan gjøre noe med dette, er meg selv! Jeg kan selv skaffe meg en oversikt, og jeg kan selv gå inn for å finne ut hvordan disse verktøyene fungerer i praksis. Selvfølgelig vil dette avhenge av interesser, ressurser og rammer i mitt liv. Jeg tror de fleste lærere vil måtte bruke x-antall timer av egen tid, for å kunne sette seg inn i alt som finnes. Og dette blir gjerne for mye for den gjennomsnittlige lærer. Men hva må man tenke på da?
Det første jeg tenker, er hensiktsmessig bruk. Hvilke programmer og verktøy er det hensiktsmessig å sette seg inn i? Jo, de som har en plass i faget ditt/fagene dine å gjøre. Man må prioritere det som ligger innenfor fagets mål, og ikke minst fagets formål.
Videre kan den enkelte lærer prøve ut og finne de verktøyene og programmene som treffer hans/hennes klasse. Det er ikke bare bare¨å skulle holde på med diverse programmer og verktøy, uten at elevene "spriker til alle kanter".
Oi oi oi....har jeg rotet meg ut på landet nå?
Det jeg har prøvd å få frem i teksten over, er at kompetansen til læreren har alt å si for bruken av digitale verktøy i klasserommet. Har ikke læreren den tilstrekkelige kompetansen, vil heller ikke læreren være komfortabel med bruken av verktøyene i klasserommet. Det er i hvert fall mitt syn på denne problemstillingen. Så får andre plotte inn sine meninger om saken om de vil?:)
Min første refleksjon på denne bloggsiden skal handle om noe som jeg lurer veldig på. Det er; -Hvor mye har lærerens kompetanse å si for bruk av digitale verktøy i klasserommet? Et ganske vidt tema egentlig, men som sagt kan jeg reflektere litt fornuftig rundt dette...tror jeg:)
Slik samfunnet utvikler seg i dag, stilles det større og større krav til lærerens kompetanse innenfor IKT. Elevene er i stadig kontakt med digitale virkemidler og verktøy. Ikke alle er like hensiktsmessige i forhold til klaasseromsbruk, men de er lett tilgjengelige og er en stor del av elevenes hverdag. Dette er i alle fall min oppfatning. Dersom jeg, som lærer, skal kunne gjøre det beste ut av de verktøyene som ligger ute i "den digitale verdenen", bør jeg ha tilstrekkelig kompetanse og oversikt over disse. Den første som kan gjøre noe med dette, er meg selv! Jeg kan selv skaffe meg en oversikt, og jeg kan selv gå inn for å finne ut hvordan disse verktøyene fungerer i praksis. Selvfølgelig vil dette avhenge av interesser, ressurser og rammer i mitt liv. Jeg tror de fleste lærere vil måtte bruke x-antall timer av egen tid, for å kunne sette seg inn i alt som finnes. Og dette blir gjerne for mye for den gjennomsnittlige lærer. Men hva må man tenke på da?
Det første jeg tenker, er hensiktsmessig bruk. Hvilke programmer og verktøy er det hensiktsmessig å sette seg inn i? Jo, de som har en plass i faget ditt/fagene dine å gjøre. Man må prioritere det som ligger innenfor fagets mål, og ikke minst fagets formål.
Videre kan den enkelte lærer prøve ut og finne de verktøyene og programmene som treffer hans/hennes klasse. Det er ikke bare bare¨å skulle holde på med diverse programmer og verktøy, uten at elevene "spriker til alle kanter".
Oi oi oi....har jeg rotet meg ut på landet nå?
Det jeg har prøvd å få frem i teksten over, er at kompetansen til læreren har alt å si for bruken av digitale verktøy i klasserommet. Har ikke læreren den tilstrekkelige kompetansen, vil heller ikke læreren være komfortabel med bruken av verktøyene i klasserommet. Det er i hvert fall mitt syn på denne problemstillingen. Så får andre plotte inn sine meninger om saken om de vil?:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
