DKL101,Bilde,Bilderedigering, komponering og anna snaks:)

Da var turen kommet til egen bildetaking. Jeg har nettopp kjøpt nytt kamera til redaksjonen jeg jobber i, og var derfor ganske fornøyd med at jeg gjennom oppgaven fikk prøve ut dette.

Med kamera på skrå, og brillene likeså, tok jeg på fjellsko og Bergans-klær og geiv løs på den flotte, sunnmørske natur. Jeg visste ikke hva jeg kom til å møte. Og heller ikke om jeg kom til å finne gode motiv. Men det er jo det som er spennende!! Utforske, snuble, gå nært, over, under o.s.v.

Og rett som det var, traff jeg en kar!

Denne lille krabaten av en larve spaserte pent og pyntelig over veien. Ante fred og ingen fare der jeg kom marsjerende med mine nyinprignerte sko. Heldigvis hadde jeg brillene på rett plass, og så han før det var for sent!
Men på dette bildet var ikke larven i senter. Så jeg tok picnic fatt, og plasserte han liksågodt i midten:

Dette ser jo egentlig helt greit ut..men jeg vil prøve å skape litt mer spenning i bildet. Og hvordan gjør man så det? Jo, en liten tommelfingerregel kan jo være å bruke "det gylne snitt".
Jeg går igjen inn i picnic, og setter larven inn i det såkalte gylne snitt.

Denne måten å plassere larven på, gjør at jeg synes det ser ut som at han er på vei ned i venstre hjørne. Jeg mener at denne fremstillingen bedre viser at larven er i bevegelse (noe den faktisk var;P). Og når jeg i tillegg får en slags diagonal effekt i bildet, med god hjelp av skyggevirkningen og lysføringen, blir larven "dratt" nedover. Hva skjer så når jeg tar i bruk det gylne snitt i et kvadratisk format?

En ting jeg ser, er at vi naturlig nok kommer nærmere inn på "udyret" (nei..jeg er ikke noe "fan"). Videre ble det rett og slett vanskelig å få med hele larven i det kvadratiske formatet. Jeg kan selvfølgelig heller forandre formatet på hele bildet. Men valgte å gjøre det med "croping" i stedet. Jeg må si at jeg føler selve "vandre-effekten" forsvinner, når formatet blir kvadratisk. På en måte kan man se at larven er på vei inn i bildet. Men på den andre siden synes jeg det ser ut som om larven står stille og poserer. Og i tillegg til tapt bevegelse, mister vi også dybdefølelsen i bildet. Det blir mer fokus på selve larven, og mindre fokus på selve situasjonen.

Til slutt skal jeg presentere egen utfoldelse innenfor bildebehandling;) Jeg brukte et annet bilde, for å gi deg litt mer innsikt i min foto-tilværelse;P På samme turen selvfølgelig;)

Vær så god, nyt!..hehe:)

For et sterkt bilde!

Var inne på foto.no, og fant frem dette bildet. Jeg likte det så godt at jeg likesågodt kommenterte det direkte inne på foto.no;)sjekk det ut og skryt du også:P Fotografen heter Gunnar Liland, og er verdt å sjekke ut;)

DKL101, Tekst, Plagiat - min, din eller vår tekst?

Elever og studenter har i dagens samfunn ofte et ganske stort press på seg når det gjelder oppgaveskriving. Med dette mener jeg spesielt fokuset på skriving både når det gjelder nasjonale prøver, og når det gjelder publisering av oppgaver på f.eks. en blogg. Det er ikke lenger bare lærer som skal vurdere teksten man leverer, det er også medelever, foreldre og andre i miljøet rundt hver enkelte. Jeg sier ikke at dette gjelder alle oppgaver eller stiler man skriver, men en del av dem. Uansett blir nok egne forventninger opp mot hva man tror andre forventer, en viktig faktor i forhold til om man tar skrittet inn i "Plagiatens-verden" eller ikke. Skal man stole på at man klarer å gjøre en grei nok oppgave eller stil, eller skal man satse på en tekst man vet gir gode resultater?

Jeg tror at lærerne også kan føle et visst press i forhold til å måtte sjekke elevene hele tiden. Etterhvert som det har dukket opp flere og flere måter å "plagiere" på, vil det også kreve mer av læreren til å finne ut om dette er tilfelle. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig for læreren å bruke programmer som Ephorus . Men er det alltid en "fæl ugjerning" å gjøre plagiat?
Jeg mener at det noen ganger kan være en ressurs for elevene også. I den hensikt at de faktisk lærer noe om språkbruk, oppbygging av tekster, variasjon i forfelt etc. Man kan selvfølgelig ikke forvente at alle vil ta dette poenget, og "bare gjøre plagiat for læringens skyld". Men jeg tror at læreren noen ganger kan dra nytte av det dersom elevene aktivt går inn for å finne tekster de mener har tjangs til å gi dem bedre karakter. Hvordan da sier du? Jo, dersom læreren f.eks. gir elevene i oppgave å finne tekster som de mener holder mål til å gi gode karakterer, og videre drøfte hvorfor nettopp denn/disse tekstene er gode.
Jeg ser selvfølgelig en del minuser ved å "lære opp" elevene til å bruke plagiat som metode. Men dersom lærer aktivt går inn for å drive forebyggende holdningsarbeid, vil det vel ha litt og si det også?

Jeg tror de fleste elever og studenter vil ha nytte av å lese tekster som er gode, og til en viss grad kopiere virkemidlene i dem. Men det blir opp til læreren om han/hun tar tak i det som er positivt, eller om alt skal greies under en kam som juks.
Elevene kan jo også få skrive egne oppgaver om selve emnet "Plagiat", for å se hva de egentlig mener om det? Her kan man få god hjelp av Åndverksloven, og bruke drøfting som metode for å finne fordeler og bakdeler med emnet.

P.S: Dette er ikke et plagiat;P

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Litteratur:

http://www.ephorus.com/start

http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html

DKL101, Tekst, Er ressursene helt på nett?

I dette blogginnlegget vil jeg skrive om nettressursene Puggandplay, Matemania og MS-PhotoStory (med eksempler på digitale fortellinger). Puggandplay og Matemania er begge nettbaserte læringsressurser som kan være til hjelp i skolesammenheng i matematikk, norsk, samfunnsfag og naturfag. Digitale fortellinger er eksempler på hvordan man kan komme frem til produkt ved hjelp av programmer som Photostory. Man kan også bruke programmer som Windows moviemaker, iMovie, PowerPoint o.l.
Jeg vil først forklare noen av ordene som dukker opp innenfor emnet "læringsressurser på nett".
På et slikt nettsted finner vi mange hypertekster. Til å forklare dette begrepet, har jeg hentet informasjon fra Alf Gunnar Eritslands bok "Skrivepedagogikk"; "Ein hypertekst er ulike delar eller enkelttekstar som er bundne saman med lenker"(Eritsland 2007:154).
Videre snakker vi også om sammensatte- eller multimodale tekster. Jeg vil tro at alle læringsressurser på nett vil kunne kalles en sammensatt tekst. I hvert fall dersom du ser på forklaringen i Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 (midlertidig utgave); "Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater(...)"(Høiland og Wølner 2007:37).
Til slutt vil jeg trekke frem begrepet skjermtekst. En skjermtekst er en tekst som ikke kan fjernes fra skjermen. Den gir mening i seg selv bare ved at du leser den via dataskjermen, og er avhengig av visse virkemidler for å gi mening (Schwebs og Otnes 2006, egen tolkning av forklaringen brukt i forelesningsnotatet til emnet "Tekst" i DKL101).
Digitale fortellinger eller digitale historiefortellinger handler om å bruke bilder, tekst, bilde og lyd til å lage en kort fortelling. Elevene kan gjerne bruke historier fra eget liv, egne opplevelser eller f.eks. fortellinger fra besteforeldre om "gamle dager" (Høiland og Wølner 2007:141).

Hvordan kan så disse arbeidsmåtene og ressursene virke inn på den "vanlige" klasseromsundervisningen?

Puggandplay og Matemania:
Begge disse lenkene er hypertekster og sammensatte eller multimodale tekster. De bruker tekst, bilde og andre virkemidler for å treffe brukerne (lærerne og elevene).
Puggandplay er det jeg vil kalle en informasjonsbase. Med det mener jeg at elevene her kan gå inn og enten stille egne spørsmål, eller lese spørsmål og svar som går på samme tema som de selv lurer på. Dette er med på å gi elevene muligheten til å finne frem til svar på egne problem, uten å måtte være avhengig av lærerens hjelp hele tiden. Jeg ser for meg at dette fort kan hjelpe på situasjoner hvor elevene f.eks. står fast med en algebraoppgave hjemme. De vil da kunne gå inn på denne siden, og søke seg frem til både spørsmål om algebra og fakta om algebraregning. Jeg ser forøvrig noen små hindringer på veien ved bruk av denne siden. Mest i skolesammenheng. Jeg ser ikke helt hvordan lærer evt. kan knytte denne siden inn i undervisningssammenheng, med mindre elevene skal finne ut om et tema eller bruke det som hjelp i arbeidet med andre oppgaver innenfor de respektive fagene. Det kan ha vært lettere å bruke denne siden tidligere, da det også var knyttet et eget TV-program til nettstedet. Men siden jeg ikke kunne finne et arkiv på disse programmene, ble det mer irriterende å vite enn berikende...
Matemania er mer en læringsressurs som tilbyr spill som elevene kan spille både i klasserommet, og på hjemmebane. Jeg ser flere fordeler ved dette enn ved Puggandplay-konseptet. Når det er snakk om matematiske spill, kan læreren lettere trekke disse inn som en del av klasseromsundervisningen. De kan også brukes som en egen post på f.eks. et matteverksted. Elevene kan velge forskjellige emner, som forøvrig er illustrert med artige figurer som appelerer mer til elevene. Jeg ser at det kan være noe vanskelig å forstå hvilke aktiviteter som er innenfor de forskjellige emnene, og det blir da opp til læreren hvor godt han/hun vil sette seg inn i de forskjellige spillene. Man kan selv velge å f.eks. lage en oversikt over hva nettstedet har å tilby? En siste meget positiv tommelfinger med Matemania, er at elevene kan velge om de vil ha oppgavene og spillforklaringene på nynorsk eller bokmål!

MS-PhotoStory:
Det å bruke MS-PhotoStory til å lage digitale fortellinger, tror jeg kan være meget spennende både for lærer og elever. Jeg ble jo helt "gira" selv når jeg fikk satt meg bedre inn i det! Her er det lærerens trygghet og kunnskap som setter grenser eller åpner for total kreativ frihet. Læreren kan bruke veiledninger som de du finner her, som hjelp i planlegging og gjennomføring av undervisningen. Jeg ser at tid og ressurser kan bli hindringer i forhold til gjennomførbarhet, men jeg ser også muligheten for tverrfaglige arbeider som en gylden mulighet! Man må nok regne med å bruke en del tid på starten av slike prosjekt, men etterhvert som elevene blir vandt til å jobbe med PhotoStory(eller lignende programmer), vil det bli et løft på flere områder. Her tenker jeg spesielt på norskfaget, sammfunnsfaget og i forhold til den femte, digitale, ferdigheten i LK06.

Nå tror jeg jammen meg at jeg skal prøve meg på en digital fortelling! Må bare ut og lete etter bilder først;) "Stay tuned"..kanskje dukker fortellingen opp her inne??:D

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Litteratur:

UDF 2006, Læreplan for kunnskapsløftet (LK06), Undervisnings- og forskningsdepartementet. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/grep

Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007), Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.

Iversen, H.M. og Otnes, H. (2009), Å være digital i norsk. Otnes, H. (red) Å være digital i alle fag. (2009 : 127). Oslo, Universitetsforlaget.

Les dette:)

Ville bare anbefale alle som går på DKL-studiet om å ta en titt i dette bladet her; http://www.pedagogstudentene.no/upload/UnderUtdanning/PS_UU_0109.pdf. Dere kan finne noe som er interessant tror jeg:)