fredag 23. april 2010

Animasjon på skolen:)

Bare en liten "morrolink" her. Jeg ville så gjerne vise den lille animasjonssnutten vi lagde på siste samlingen 16.april 2010. Vi hadde rimelig kort tid på oss, men ble ganske fornøyd med resultatet likevel;) Vi brukte Windows Moviemaker, og tok en del bilder for å sette sammen denne hærlige tolkningen av "Prinsessen som ingen kunne målbinde".
Ta en titt da vel!

DKL102v10_Tankeverktøy_TPO

Siden jeg begynte å jobbe noen prosenter fast i januar, har jeg prøvd ut ulike digitale verktøy i mitt arbeid med NOA-elever (NOrsk som Andrespråk). Jeg har i den forbindelse gjort meg noen tanker rundt bruken av de digitale verktøyene i forhold til å tilpasse opplæringen til noen av de elevene jeg har vært så heldig å få arbeide med. Disse tankene passer da godt inn, når jeg nå skal ta fatt på en øvingsoppgave som står i leksjonen Tankeverktøy 2 i DKL102:

Gjennom eigne erfaringar frå skulen, i jobb eller praksis, korleis veit du/tenkjer du at
IKT kan vere ein ressurs i tilpassa opplæring? Gir IKT meirverdi i høve til andre
arbeidsmåtar - uansett?

Jeg har blant annet brukt innspillingsverktøyet Audacity når jeg har drevet med norskopplæring av elever med norsk som andrespråk (heretter NOA-elever). Dette verktøyet var spesielt til hjelp når det gjaldt uttale av norske ord. Det første jeg gjorde, var å gi eleven en ukjent tekst som eleven skulle lese inn. Eleven leste inn teksten, og så lyttet vi på den i lag etterpå. Så ga jeg eleven veiledning på de ordene han/hun synes å ha vanskeligheter med, og vi øvde på teksten sammen. Mot slutten av timen fikk eleven lese inn teksten på nytt. Vi samlet alle lydfilene i en egen digital mappe på skolen. Eleven fikk så teksten i lekse, og neste gang vi møttes fikk eleven lese inn teksten på nytt. Vi hørte så på innlesingene i kronologisk rekkefølge, og etterpå kommenterte eleven først hva han/hun synes hadde forbedret seg og hva han/hun måtte øve mer på. Til slutt ga jeg eleven min kommentar, og ga lekse som hjalp eleven til å bedre seg på de områdene han/hun slet med.

Denne måten å bruke et digitalt verktøy på, ga en helt klar merverdi for både meg og eleven. Lydfilen er med på å vise fremgang og utfordringer, noe som gjør at jeg som lærer lettere kan tilpasse videre arbeid med eleven. Vi har også tatt opp igjen tidligere tekster, og hørt på dem i senere tid for å vise fremgang. Dette synes eleven var svært artig, og det bidro til videre motivasjon i arbeidet med å lære seg norsk.

Andre verktøy som er gode når det gjelder tilpasset opplæring av NOA-elever, er "billedordboka 3". Dette er et program hvor elevene går inn på ulike emner med bilder, ord og små setninger som de kan lære seg ved å se på bildet mens de får høre hvordan ordbildet uttales. Elevene skal så gjenta det som blir sagt. Jeg bruker dette programmet som en del av undervisningen. Det er et godt program, fordi eleven kan lytte på hvordan uttalelsen er, så mange ganger han/hun vil. Det er også konkretisert ved at det bildet som hører til ordet blir streket rundt når eleven trykker på ordet. Dette programmet er også godt å bruke i forhold til elever med lav begrepsforståelse og dårlig ordforråd. Det er tilgjengelig på de fleste skoler.

Til slutt vil jeg kort nevne noen programmer jeg mener kan være gode å bruke i tilpasset opplæring.
For eksempel ser jeg for meg at ved å bruke Mindomo eller andre elektroniske tankekart, kan man hjelpe elever til å samle tanker rundt et emne, på en enklere måte. Det kan være enklere å få til et mer oversiktlig tankekart digitalt enn for hånd, og jeg ser for meg at det også vil øke motivasjonen noe.
Videre kan vi se på bruken av IKT som hjelp for de med lese-, skrivevansker (som f.eks. dysleksi), som nærmest er avhengige av å få bruke IKT som hjelp. Som jeg leste i skolepsykologen:
"Det å ikke gi denne elevgruppen opplæring i IKT kan være å frata dem muligheten til å fungere på lik linje med andre i dagens samfunn" (Finne, T. og Landmark, E. 2007 : 5).
Her gjelder det å bruke lese- og skriveprogrammer som hjelper elevene til å få med seg det fagstoffet de skal. Som for eksempel bruken av lydbøker. Lydbøkene er blitt mer og mer utbredt, og det leses inn flere og flere pensumbøker på lydbøker. Disse finner du blant annet på http://www.skolelydbok.no eller http://www.mikrodaisy.no/.

Andre nyttige verktøy jeg har fått vite om, men ikke har prøvd ut selv er:
"Magnimaster", "mikroverkstedet.no", "C-20 pen", "easy converter" og "AMIS".

Dersom du vil dykke litt dypere i hva som finnes, anbefaler jeg deg å ta en titt her.

Og for at konklusjonen min ikke skal henge for mye i løse lufta:
Jeg tror absolutt IKT gir en merverdi i forhold til tilpasset opplæring. Det er enda mange verktøy jeg ikke har prøvd, men de få jeg har prøvd har gitt meg en mulighet til å tilpasse undervisningen lettere og gi en viss variasjon i konkretiseringen av fagstoffet.

DKL102v10_Informasjonskompetanse: Refleksjon rundt bruken av Netvibes

I arbeidet med oppgave M3 i DKL102, opprettet jeg et informasjonsnav. Dette informasjonsnavet ble laget i Netvibes, og det skulle fungere til hjelp for elevene i et prosjektarbeid samtidig som oppgaven skulle gi dem økt informasjonskompetanse. Vi kan først ta en titt på hvordan informasjonsnavet ble:




Du kan også ta en nærmere titt på funksjonene og RSS-strømmene her.

Jeg tror at denne måten å legge opp søken etter informasjon på, er med på å gjøre elevene mer kritiske i sine valg av kilder. Ved at læreren oppretter et slikt informasjonsnav, gjør han/hun det mulig å veilede elevene i deres søken etter informasjon på en helt annen måte enn dersom man ber elevene "søke etter informasjon på nettet". Jeg har selv observert at elever er helt rådville når det gjelder hva de skal søke etter (nøkkelord) og hvor de skal søke, for å finne god informasjon. Ved at de får et informasjonsnav de skal bruke til å plukke ut kilder, kan de lettere finne de kildene som gir dem svar på problemstillingen de har valgt.

Jeg mener ikke at bare det å opprette et informasjonsnav er nok til å øke elevenes informasjonskompetanse, men jeg ser helt klart muligheter i bruken av det. Ved å bruke både informasjonsnavet og ved å ha egen undervisning i hvordan elevene bør tenke når de velger ut informasjon, mener jeg at man automatisk er med på å øke elevenes kritiske sans.

Jeg vil helt klart bruke denne måten å legge opp et arbeid på, både for min egen del og for elevenes del. Jeg tror det kan være både tidsparende og veiledende å jobbe på denne måten i søken etter informasjon. Det er tross alt en del fallgruver elevene kan forsvinne ned i!

DKL102v10_Digital_arena: Refleksjon rundt pensum.

Hei og hoppsann:)
I dette blogginnlegget vil jeg prøve å skrive litt om tematikken som Elise Seip Tønnessen skriver om i "Generasjon.com"(2007). For å begrenset omfanget litt, vil jeg ta utgangspunkt i tanker jeg gjorde meg når jeg leste de første kapitlene i boken. Fokuset blir derfor å se på forskjeller fra da jeg selv vokste opp og slik barn og unges mediebruk blir presentert i Tønnesens bok.

Siden jeg selv gikk på barneskolen, har både fokus og arbeidsmåter forandret seg noe. Jeg har for eksempel ingen minner om bruk av datamaskin på skolen, ei heller at vi skulle bruke datamaskinen til lekser. Jeg husker at datamaskinen var noe som ikke alle hadde hjemme, og dersom vi unge brukte det hjemme, var det til å spille "Ducktales" eller andre spill. Dette har forandret seg drastisk siden den gang og frem til i dag. Tønnessen skriver at de som er født rundt årtusenskiftet opplever at mediene er fult integrert i dagliglivet, ja det å bruke medier er for dem en hverdagslig sak. Tønnessen påpeker også at utviklingen innen den digitale verden, har ført til at barn og unge vokser opp med en helt annen kapasitet når det gjelder bruken av disse mediene (Tønnessen 2007 : 11). I skolen har det blitt et større fokus på inkludering av barn og unges interesser i skolearbeidet, noe som også gjenspeiles i Læreplanen for Kunnskapsløftet (KD 2006), ved at vi har fått en egen grunnleggende ferdighet: "Å kunne bruke digitale verktøy".

Jeg trekker igjen sammenligninger mellom egen oppvekst og dagens unge (selv om det strengt tatt ikke er sååå lenge siden jeg var barn;P). Underveis i lesingen av Tønnessens generasjonsstudie, dukket det opp flere forskjeller fra egen oppvekst. Det være seg både hjemme og på skolen. Ser vi på hvilken bruk barn og unge i Tønnessens studie har i hjemmet, er det for eksempel fokus på tv-tiiting, mobiltelefon og dataspilling (Tønnessen 2007 : 17-18). Om vi derimot ser på min bruk da jeg var på samme alder, vil vi finne et minimalt tidsbruk på dataspill, ingen bruk av mobiltelefon (ikke før jeg var 15 år) og en del mindre tidsbruk på tv-titting. Tv'en ble etter hvert en større og større del av hverdagen, men det ble ikke proritert slik jeg oppfatter at det kan bli nå.

Tønnessen skriver også at tidsbruken på digitale medier går ut over tidsbruken på lekser (ibid : 18). Dersom det var en ting jeg alltid brukte mye tid på etter skoletid, var det lekser. Nå var jeg kanskje av den pliktoppfyllende sorten, men det var likevel et generelt fokus på at lekser skulle gå foran "de morsomme" tingene. Jeg tror kanskje at barn og unges mediebruk, har ført til at digitale verktøy blir mer og mer inkludert i leksearbeidet. Se bare på bruken av de digitale læringsplattformene. Det var først på høyskolen jeg kom borti dette fenomenet, mens det nå er et ganske utbredt verktøy allerede i barneskolen.

En annen ting jeg tenkte over da jeg leste i "Generasjon.com", var hvor utrolig fort teknologien har utviklet seg fra jeg var barn og frem til nå. Jeg husker fremdeles da min far kom hjem med familiens første digitale fotoapparat. Det var sprengmoderne da, men hadde jeg vist det til barneskoleelevene jeg har nå, hadde de lurt på om det var fra "gamledager". Ser vi på mobiltelefonen også, så er den et godt eksempel på hvor fort teknologien forandrer seg. Fra å være en murstein med én meter lang antenne da den kom på markedet for fullt, til å være så liten som en tipakning med røyk i dag. De unge i studiet til Tønnessen undrer seg også over hvordan mobiltelefonene kan bli mindre og mindre, mens kapasiteten og innholdet blir større og større (ibid : 29).

Etter å ha lest om alle forandringene av både teknologi og kunnskaper innenfor de digitale verktøyene hos barn og unge, glir tankene mine over til et tenkespørsmål som ble presentert i leksjonen "Digital arena 2" av Kjell Antvort:

Hvilken rolle har vi som lærere, og skolen som institusjon når det synes
at digital kompetanse stadig blir mer sentralt i barn og unges identitetsskaping
og deltakelse?

Bare for å svare i korte trekk hva jeg mener:
Lærerne og skolen får uansett et visst ansvar i opplæringen av barn og unge, i bruken av digitale medier og verktøy. Det er ikke til å komme utenom, at skolen blir en arena som skal være med å danne elevene. Og ved å gi elevene nok kunnskaper i bruken og kunnskaper om hva de bør passe seg for, kan skolen ruste elevene til å kunne møte de utfordringer som finnes i den digitale verden. Det er viktig at lærerne skaffer seg tilstrekkelig digital kompetanse, til å kunne følge barn og unge i deres bruk av digitale verktøy. Ikke bare fordi det er viktig å knytte sammen skole og hjem, men fordi de digitale mediene er en stor del av barn og unges identitet. Skolen og lærerne (og de voksne rundt barna) skal uansett ha en rolle som forbilde for elevene, mener jeg. Og det er derfor ekstra viktig at de voksne da også viser interesse for det elevene bruker mye av tiden sin på. Dette tror jeg er viktig for at det ikke skal bli et for stort skille mellom skole og hjem og skole og fritid.

Det var det...håper du fikk noe fornuftig ut av det..og dersom du ikke gjorde det: Takk for oppmerksomheten;P


-------------------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:
Tønnessen E.S. (2007). Generasjon.com, Mediekultur blant barn og unge. Oslo, Universitetsforlaget.

UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og
forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103 [Lastet ned 23.04.10]

søndag 11. april 2010

DKL102_Informasjonskompetanse_1

Etter første dykk i forelesningene om informasjonskompetanse, har jeg skaffet meg nok informasjon til å ta fatt på første refleksjonsoppgave i dette emnet. Vi kunne velge en av tre oppgaver, og jeg valgte (med bakgrunn i tanker jeg gjorde meg undervegs i lesinga) følgende oppgave:

b. Ta utgangspunkt i dine egne erfaringer som lærer. I hvilken grad er du enig med forskningen når det gjelder elevenes informasjonskompetanse?

Før påskeferien var jeg med en liten gjeng fra en klasse jeg var inne i, på datarommet. De hadde laget et læringsskjema om påske, og hadde til da skrevet hva de visste fra før og hva de ville finne ut mer om. ELevene hadde laget seg spørsmål, som de nå skulle bruke Internett til å finne svarene på. De hadde ikke fått noen gjennomgang av hvor eller hvordan de skulle søke frem informasjonen. Jeg forholdt meg mer eller mindre som en observatør på datarommet, fordi jeg ville se hvordan de gikk frem.

Det første jeg la merke til, var at elevene automatisk søkte gjennom søkemotoren Google. Dette var også observert av Sanna Trygg, i hennes eksamensoppgave (2008).  Jeg spurte elevene om de visste om andre søkemotorer, og det var bare en av seks som hadde forslag om Kvasir som et alternativ. Videre gikk elevene automatisk inn på det første treffet som kom opp. Det jeg la merke til, var at de skrev inn hele spørsmålet, som de selv hadde formulert, i søkevinduet. Dette førte til et enda bredere treffresultat, ikke kvalitetsmessig, men med tanke på hvor mange ord Google kunne finne relevanse til. Jeg så at to av elevene slet veldig med å finne relevant informasjon, og spurte dem om de hadde prøvd å bare skrive et nøkkelord i søkefeltet. Det hadde de ikke, for de forstod ikke hva jeg mente med nøkkelord. Jeg prøvde å forklare hele gruppen, at det kunne være lurt å søke på akkurat det hovedordet i spørsmålet de ville finne informasjon om, som f.eks. "påskeegg". 

Etter mye om og men, endte de fleste elevene på Wikipedia, hvor de fant forholdsvis mye informasjon til hvert spørsmål. Nå dukket det opp et nytt problem for elevene: Hva er relevant å skrive ned?

Fire av de seks elevene som var der, slet med å hente ut informasjon fra de lange tekstene, og selv formulere et svar. Noe jeg mener vitner om en manglende kompetanse i akkurat det å hente ut informasjon. Et annet moment, var at elevene brukte veldig lang tid til å finne relevant informasjon til akkurat deres spørmål. Det ble brukt mye tid og energi på å "sulle rundt" på sider som egentlig ikke hadde noe som helst med det de faktisk hadde søkt etter. Jeg la også merke til at jentene i gruppen, brukte mye av tiden på å se på bilder som dukket opp, i stedet for å lese seg frem til riktig informasjon. Et tredje moment, var at elevene ikke var det minste kritiske til hvor de fant informasjonen. Det var riktignok en av elevene som forklarte de andre i gruppa at Wikipedia var et nettsted hvor "ken som helst kan skrive ka dei vil!" Og noen ble derfor litt mer kritisk og leste nærmere hva de synes hørtes korrekt ut.

For å konkludere denne refleksjonen, kan jeg trekke frem at jeg selv på denne måten opplevde mye av det jeg kunne lese i Informasjonskompetanse1-forelesningen. Jeg er helt klart enig i at elevene bør begynne å lære seg kildekritikk og søkestrategier allerede tidlig i barneskolen. Det er altfor mange lærere som selv ikke reflekterer over egen kritiske søke-sans, og det blir derfor automatisk et mindre søkelys på denne problematikken, tror jeg. At læreren er bevisst den verden elevene graver seg inn i ved søking etter informasjon, er avgjørende for hvor godt utstyrt elevene er til selve gravingen. 

Det har mye for seg, om elevene har skje eller gravemaskin, når de graver!;)