fredag 23. april 2010

DKL102v10_Digital_arena: Refleksjon rundt pensum.

Hei og hoppsann:)
I dette blogginnlegget vil jeg prøve å skrive litt om tematikken som Elise Seip Tønnessen skriver om i "Generasjon.com"(2007). For å begrenset omfanget litt, vil jeg ta utgangspunkt i tanker jeg gjorde meg når jeg leste de første kapitlene i boken. Fokuset blir derfor å se på forskjeller fra da jeg selv vokste opp og slik barn og unges mediebruk blir presentert i Tønnesens bok.

Siden jeg selv gikk på barneskolen, har både fokus og arbeidsmåter forandret seg noe. Jeg har for eksempel ingen minner om bruk av datamaskin på skolen, ei heller at vi skulle bruke datamaskinen til lekser. Jeg husker at datamaskinen var noe som ikke alle hadde hjemme, og dersom vi unge brukte det hjemme, var det til å spille "Ducktales" eller andre spill. Dette har forandret seg drastisk siden den gang og frem til i dag. Tønnessen skriver at de som er født rundt årtusenskiftet opplever at mediene er fult integrert i dagliglivet, ja det å bruke medier er for dem en hverdagslig sak. Tønnessen påpeker også at utviklingen innen den digitale verden, har ført til at barn og unge vokser opp med en helt annen kapasitet når det gjelder bruken av disse mediene (Tønnessen 2007 : 11). I skolen har det blitt et større fokus på inkludering av barn og unges interesser i skolearbeidet, noe som også gjenspeiles i Læreplanen for Kunnskapsløftet (KD 2006), ved at vi har fått en egen grunnleggende ferdighet: "Å kunne bruke digitale verktøy".

Jeg trekker igjen sammenligninger mellom egen oppvekst og dagens unge (selv om det strengt tatt ikke er sååå lenge siden jeg var barn;P). Underveis i lesingen av Tønnessens generasjonsstudie, dukket det opp flere forskjeller fra egen oppvekst. Det være seg både hjemme og på skolen. Ser vi på hvilken bruk barn og unge i Tønnessens studie har i hjemmet, er det for eksempel fokus på tv-tiiting, mobiltelefon og dataspilling (Tønnessen 2007 : 17-18). Om vi derimot ser på min bruk da jeg var på samme alder, vil vi finne et minimalt tidsbruk på dataspill, ingen bruk av mobiltelefon (ikke før jeg var 15 år) og en del mindre tidsbruk på tv-titting. Tv'en ble etter hvert en større og større del av hverdagen, men det ble ikke proritert slik jeg oppfatter at det kan bli nå.

Tønnessen skriver også at tidsbruken på digitale medier går ut over tidsbruken på lekser (ibid : 18). Dersom det var en ting jeg alltid brukte mye tid på etter skoletid, var det lekser. Nå var jeg kanskje av den pliktoppfyllende sorten, men det var likevel et generelt fokus på at lekser skulle gå foran "de morsomme" tingene. Jeg tror kanskje at barn og unges mediebruk, har ført til at digitale verktøy blir mer og mer inkludert i leksearbeidet. Se bare på bruken av de digitale læringsplattformene. Det var først på høyskolen jeg kom borti dette fenomenet, mens det nå er et ganske utbredt verktøy allerede i barneskolen.

En annen ting jeg tenkte over da jeg leste i "Generasjon.com", var hvor utrolig fort teknologien har utviklet seg fra jeg var barn og frem til nå. Jeg husker fremdeles da min far kom hjem med familiens første digitale fotoapparat. Det var sprengmoderne da, men hadde jeg vist det til barneskoleelevene jeg har nå, hadde de lurt på om det var fra "gamledager". Ser vi på mobiltelefonen også, så er den et godt eksempel på hvor fort teknologien forandrer seg. Fra å være en murstein med én meter lang antenne da den kom på markedet for fullt, til å være så liten som en tipakning med røyk i dag. De unge i studiet til Tønnessen undrer seg også over hvordan mobiltelefonene kan bli mindre og mindre, mens kapasiteten og innholdet blir større og større (ibid : 29).

Etter å ha lest om alle forandringene av både teknologi og kunnskaper innenfor de digitale verktøyene hos barn og unge, glir tankene mine over til et tenkespørsmål som ble presentert i leksjonen "Digital arena 2" av Kjell Antvort:

Hvilken rolle har vi som lærere, og skolen som institusjon når det synes
at digital kompetanse stadig blir mer sentralt i barn og unges identitetsskaping
og deltakelse?

Bare for å svare i korte trekk hva jeg mener:
Lærerne og skolen får uansett et visst ansvar i opplæringen av barn og unge, i bruken av digitale medier og verktøy. Det er ikke til å komme utenom, at skolen blir en arena som skal være med å danne elevene. Og ved å gi elevene nok kunnskaper i bruken og kunnskaper om hva de bør passe seg for, kan skolen ruste elevene til å kunne møte de utfordringer som finnes i den digitale verden. Det er viktig at lærerne skaffer seg tilstrekkelig digital kompetanse, til å kunne følge barn og unge i deres bruk av digitale verktøy. Ikke bare fordi det er viktig å knytte sammen skole og hjem, men fordi de digitale mediene er en stor del av barn og unges identitet. Skolen og lærerne (og de voksne rundt barna) skal uansett ha en rolle som forbilde for elevene, mener jeg. Og det er derfor ekstra viktig at de voksne da også viser interesse for det elevene bruker mye av tiden sin på. Dette tror jeg er viktig for at det ikke skal bli et for stort skille mellom skole og hjem og skole og fritid.

Det var det...håper du fikk noe fornuftig ut av det..og dersom du ikke gjorde det: Takk for oppmerksomheten;P


-------------------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:
Tønnessen E.S. (2007). Generasjon.com, Mediekultur blant barn og unge. Oslo, Universitetsforlaget.

UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og
forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103 [Lastet ned 23.04.10]

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar