DKL_102: Tankeverktøy. "Mind(omo) your own business"!

Tankekart har aldri vært helt min greie. Jeg har liksom aldri fått så mye ut av å knote ned informasjon etter en "strukturert formel". Mye fordi jeg ikke helt har sett vitsen med det, siden jeg ikke følte jeg trengte det. Men også mye fordi mine tanker aldri har vært noe særlig gode til å skrive ned i en viss strukturert form.
Så begynte jeg på allmennlærerutdanninga...

Plutselig fikk hele "tråd-systemet" mening! Jeg kunne skrive "hovedoverskrifter" som f.eks. "Sosialiseringsteorier" og snekre på grener i hytt og gevær! Det ga meg en større oversikt over alle teoriene jeg plutselig måtte ha oversikt over, og det ga meg en større ro ved å se sammenhengene mellom dem, visualisert på denne måten.
Siden første året på høyskolen, har jeg altså virkelig fått bruk for alt "tankakart-maset" fra ungdomsskolen.

Jeg er nylig tatt fatt på en ny og utfordrende stilling som NOA-lærer for en elev (NOrsk som Andrespråk). I denne jobben har det dukket opp mange ulike tråder, hvor jeg har måttet vridd hodebarken flere ganger for å finne endene. Jeg tenkte derfor jeg skulle gjøre et aldri så lite forsøk på å skrive ned hva min jobb faktisk er. Til dette brukte jeg Mindomo. For å gi en liten smakebit her, kan du se på bildet under hvordan jeg startet.


For å se hva som kom ut av den lille idémyldringen min, kan du klikke deg inn på denne linken. Håper du forstår tankegangen;)

DKL102_Sosial web 2:
Bruken av sosial web i skolen

Nedenfor viser jeg til den wikispacen min gruppe (GuttaGirls) opprettet på første samling i år. Der skrev vi inn vår vurdering av tre nettsamfunn i forhold til bruken av dem i undervisning i skolen. Jeg har tilføyd noen punkter i etterkant. Ta en titt, og skrive gjerne kommentarer her dersom du har "noko på hjartet";)

http://guttagirls.wikispaces.com/%C3%98vingsoppgave+p%C3%A5+skolen+15.januar

DKL_102_Sosial_web:

Har vi vett til å bruke nett rett?:)

I sosial web-leksjonen ble vi introdusert for forskjellige samfunn barn og unge kan være en del av. Og selvfølgelig gjelder dette både i forhold til både hjem og skole. Vi ble presentert en del syn, artikler og meninger i forhold til hvordan barn og unge bruker nettet i sin hverdag, og vi ble satt inn i utfordringer man kan komme over i forhold til nettvett og nettbruk generelt.
Videre skulle vi melde oss inn i tre nettsamfunn, for så å skrive et innlegg hvor vi diskuterer ulemper og fordeler ved bruk av slike nettsamfunn. Så...det er vel det jeg har begynt på her tenker jeg;)

Skal vi se.. jeg merker at når jeg skulle sette igang en viss tankeprosess rundt bruken av nettsamfunn i skolen, ble det plutselig veldig lett å finne ulemper! Det som kommer frem under akkurat ulemper, er følgende:
- Forstyrrende element dersom elevene begynner å chatte, kommentere bilder e.l., når de egentlig skal gjøre noe helt annet.
- Vanskelig å holde fokus på fag
- Lærer bør være et steg foran elevene når det gjelder nettbruk
- Dersom man er virkelig uheldig, kan nettstedet brukes som arena for digital mobbing
- Elevene kan miste konsentrasjonen rundt det faglige feltet i det de gjør

Det første læreren må gjøre dersom han/hun skal bruke nettsamfunn i undervisningssammenheng, er å sikre at elevene er rustet til å møte nettsamfunnet. Lærer bør ha en godt gjennomtenkt plan med dette arbeidet, og bør ha tenkt igjennom de "fartsdumpene" som kan komme på veien. Og ikke minst, bør lærer være en aktiv deltaker selv. Jeg tror at dersom man tar visse forhåndsregler og kjører "under fartsgrensa", vil man kunne bruke nettsamfunnene til noe nyttig. Jeg vil prøve å liste opp mine ideer og tanker om fordeler under:

- Inkludering av alle elevene; - Hver elev har en stemme som er like "høy" inne i nettsamfunnet.
- Lettere tilgjengelighet av både hjelp, oppgaver, planer og beskjeder.
- Man kan få et helt annet forhold til elevene, og kanskje til og med er der noen som viser en en annen, positiv side hos seg selv?
- Elevene vil kunne føle seg mer sett, fordi læreren bruker element som de kjenner fra sin egen hverdag (utenfor skolen).
- Man kan bruke f.eks. Facebook til å lage fag-quizer, og dette kan motivere elevene til å prestere bedre.
- Ved å bruke Myspace kan elevene dele f.eks. musikkprosjekt med andre, og gi og få kommentarer på deres arbeid. Dette kan også øke både motivasjonen for å gjøre det bra, og øke samarbeidsviljen hos elevene.
- Bruke nettsamfunnets grupper som f.eks. finnes både på Facebook og Del & Bruk, hvor elevene kan delta på diskusjoner, dele sine syn på ting etc. Læreren kan også gi elevene i oppgave å argumentere for og i mot forskjellige grupper, hvor elevene er nødt til å komme med særiøs argumentasjon for de gruppene de har valgt ut.
- Dersom alle lærerene samarbeider om bruken av nettsamfunnet, kan de opprette grupper for de enkelte fagene, og evt. starte prosjekt som går på tvers av fagene?
- Kanskje læreren kan starte en konkurranse, hvor elevene skal bruke sin kunnskap eller finne ny kunnskap om et tema?

Jeg tenker at bruken av nettsamfunn i undervisningen blir, når alt kommer til alt, opp til den enkelte lærer. Jeg skjønner godt at man kan være skeptisk, spesielt dersom man ikke vet for mye om de forskjellige samfunnene. Men jeg vet ikke hvor mange ganger jeg kommer til å nevne dette: Det blir hele tiden opp til hvor mye kunnskap den enkelte lærer skaffer seg! ;)

Var "ute på nettet" å sjekka opp litt om det som har stått i forhold til ungdoms bruk av nett og nettsamfunn, og gir deg en liten smakebit nedenfor. Håper det smaker, vel bekomme;)

Nettsamfunn er bra

Forskere i California har funnet ut at bruk av nettsamfunn som Facebook, online-spill og video-nettsteder som YouTube er viktig for ungdoms utvikling. Bruk av Internett lar barn og unge utvikle interesser og kunnskap, og eksperimentere med ulike måter å uttrykke seg på. Nettet brukes først og fremst til å holde kontakten med venner fra den virkelige verden, men også til å komme i kontakt med andre som har samme interesser som dem selv. Og ofte er unge mer motiverte til å lære fra andre på samme alder enn fra voksne.

Kilde: The Digital Youth Project

UNGDOMS BRUK AV DIGITALE MEDIA:

En undersøkelse gjort av Medietilsynet i 2008 viser en rekke interessante tall om barn og unges bruk av digitale medier.

• Alle i aldersgruppen 8-18 år bruker PC til aktiviteter som f.eks. lekser, spill, surfing, e-post eller chatting.
• 98 prosent har tilgang til en PC hjemme.
• 97 prosent av de med PC-tilgang har Internett hjemme.
• 60 prosent har egen PC.
• Tre av fire bruker Internett daglig.
• Internettbruken er aller størst hjemme, men færre bruker PC-en i fellesrom når de har tilgang til egen PC eller bærbar PC.
• Kun et fåtall av foreldrene sitter sammen med barna når de surfer eller sjekker hvilke sider de har besøkt.
• Ifølge barna snakker foreldrene kun noe eller lite med dem om hva de gjør på nettet.
• 81 prosent oppgir at de har eller følger regler for internettbruk hjemme.
• 72 prosent har minst én egen e-postadresse.
• Chatting via Internett har økt betydelig fra 66 prosent i 2006 til 78 prosent i 2008 – blant 17-18-åringer hele 98 prosent. Chatting er dermed en større kilde til kommunikasjon enn e-post.
• 86 prosent av alle mellom 8-18 år har egen mobil. Blant dem mellom 8-12 72 prosent.
• 41 prosent av 17-18-åringene oppgir at de selv har opplevd at det er lagt ut bilder eller video av dem på Internett uten at de har gitt tillatelse.
• Over halvparten har vært inne på sider med seksuelt materiale. Halvparten av disse oppgir at de har kommet inn på slike sider tilfeldig.
• Utviklingen fra 2003 viser at barna har lært seg å være mer kritiske til informasjon på nettet. Kun én prosent tror at all den informasjonen de finner på Internett er sann.

Kilde; Trygg bruk prosjektet (www.tryggbruk.no)

Til slutt en liten innputt fra "den andre siden":

http://www.utdanning.ws/templates/udf20____22640.aspx

DKL101, Regneark, Hadde jeg ikke regna med;)

Dra meg baklengs ut av uvitenhetskassa!!



Da jeg leste regnearkleksjonen, følte jeg meg som verdens mest uvitende person. Jeg har jo tydeligvis ikkje peiling på dette redskapet. Men det kan vi forandre på:)
Regneark kan brukes til å lage quiz, regnskapsskjemaer, gloseprøver, gangetabbelløvinger, magiske kvadrat, diagrammer etc. Og det er flere muligheter i flere fag enn man tror. Det er viktig at lærere får se disse "skjulte kvalitetene" ved regnearkprogrammene, som kan brukes via programmer som OpenOffice Calc, Microsoft Exel eller google dokumenter. Ved å arbeide med regneark på flere måter, i flere fag, får en tilstrekkelig kunnskap til å også lage egne oppgaver o.l. til elevene. Men veien er litt seig å tråkke på, selv om alt går om man vil;)



Jeg har prøvd meg litt på noen av de forskjellige eksemplene som ble skissert i leksjonen, og vil gjerne vise frem en av dem her. I følgende eksempel så jeg for meg en sjetteklasse, og øving i gloser med denne klassen.

Jeg laget et gloseøvings-ark i OpenOffice calc, som elevene kan bruke til egen øving hjemme fram mot en gloseprøve. Og på følgende adresse finner du resultatet:


http://spreadsheets.google.com/pub?key=t2me9qO_Bc9sMFpQxfvQTMQ&output=html

Dette er en super måte å motivere elevene til å øve på glosene, og jeg mener det har en klar merverdi ved at elevene faktisk kan få tilbakemelding med en gang. Jeg må innrømme at motivasjonsfaktoren hos meg ble ganske så stor, når jeg i tillegg kan legge inn "personlige" tilbakemeldinger og kommentarer som dukker opp alt ettersom om eleven svarer rett eller galt. :D Det er jo helt supert for en sjel som meg! Og det er noe jeg kommer til å nytte meg av, både i forhold til denne måten å bruke regneark på(gloseprøven), og i forhold til quiz eller lignende som en slags oppsummeringsprøve i forhold til et tema jeg har arbeidet med i klassen.

Framtida ligger i hva jeg selv vil lære meg, merker jeg;)

DKL101, Hensyn, Hensynsløst??

Bilder i alle former og farger, lyder i alle sjangre, maleri i forskjellige varianter. Jeg vil publisere!! Men kan jeg bare plotte de inn her?

Når man finner diverse bilder, lyder eller andre filer man vil publisere, er det visse lover om hensyn man må ta både med tanke på opphavsrett og personvern. Disse finner man blant annet i Åndsverksloven, hvor det står om opphavsrett i forhold til blandt annet bilder, lydfiler og inspillinger. Jeg vil se litt nærmere på publisering av bilder. Vi har noen helt klare punkt å forholde oss til her:

Du har lov til å bruke et hvilket som helst fotografisk bilde, til hva som helst, hvor som helst, når som helst, så lenge:
- du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til bildet.
- fotografen har vært død i mer enn 15 år, men likevel må det ha gått 50 år siden det året bildet ble tatt.
- dersom bildet regnes som et åndsverk: dersom opphavsmannen har vært død i 70 år (etter hans dødsår).
- det ikke er personvernshensyn som kan forhindre slik bruk.
- publiseringen ikke er kriminaliserende i seg selv (omfattes av straffelovgivning etc.).
- det ikke er forhold som gjør den bruken du ser for deg etisk uforsvarlig.

Det er altså ikke bare å publisere i vei, selv om du gjør det i beste mening. Sett at du går inn på f.eks. en bloggside, og finner et bilde du synes var veldig morsomt. Du har lyst til å publisere dette bildet på din egen bloggside, men hva må du tenke på da? (hintene står vel egentlig over;)). Reglene jeg har skissert over, er altså gjeldende uansett hvilken situasjon du vil bruke bildet. Eller?
Nei. De reglene jeg skrev punktvis ovenfor, gjelder publisering av bilder. Dersom du bare vil bruke bildet i klasserommet, eller vise det til andre kamerater e.l. kan du gjøre dette uten å"spørre om lov" fra den som har opphavsrett. Grunnen til dette er jo at du ikke tar bildet fra dets originale publiseringssted. Når du viser bildet, er det jo naturlig å gå inn der du fant det;)

Vi som skal bli fremtidige lærere, har også en del problemstillinger i vente. Her snakker jeg bl.a. om publisering av bilder i forhold til klasseturer, aktiviteter etc. Reglene sier at man alltid skal ha samtykke fra foreldre/foresatte, med mindre eleven/barnet er over 15 år. Og her er det igjen noen tommelfingerregler å huske på! Foreldre/foresatte skal alltid få skriftlig, hva bildet skal brukes til, i hvilken situasjon etc. Dette skrivet skal videre informere om at foreldre/foresatte kan be om at deres unger ikke skal publiseres. Videre skal skolen få en underskrift på skrivet, som de tar vare på. Det finnes ingen offentlig godkjent mal på hvordan dette skrivet skal se ut, men du kan få mange gode tips til hvordan det kan utformes ved å søke på "foresatte tillatelse publisering skole skjema" i google.

Så en siste oppfordring: Bruk nettvett, selv når du tror det er i beste mening! Det finnes mange personer der ute som ikke har samme moral!!!









-------------------------------------------------------------------------------------------------

DKL101, Lyd, Lydhøre lærere!

Du store verden for en verden! Jeg har denne helga tatt en dukkert i lydens verden, og den er større enn jeg trodde! Etter å ha sett gjennom mål fra LK06, fikk jeg en visjon om flere muligheter når det gjelder bruk av lyd i klasserommet. Jeg vil gjerne dele noen av disse ideene med deg:)

Ta f.eks. musikkfaget, hvor du har hørelære som et eget emne i faget. Her blir bruken av lyd, lydinnspilling og lytting helt nødvendig for faget. Man kan spille av en cd, og elevene skal f.eks. male et bilde som passer til musikken som spilles. Eller man kan bruke diverse rytmer, og la elevene lage dans til de forskjellige formene i rytmen. Flere mål kan nås gjennom å benytte seg av både cd-innspillinger, og andre lydinnspillinger. Men hva må egentlig til for å bruke lydinnspilling i klasserommet?

Alt kokes ned på om læreren faktisk er trygg nok til å la elevene bruke lydinnspilling i deres arbeid med faget. Man kan bruke lydinnspillingen i norsk, ved å la elevene lese inn tekster av forskjellig vanskegrad (Høiland og Wølner 2007). Dette kan være til stor hjelp såvell i den første leseopplæringen, og som videre lesetrening. Ved at elevene bruke Audacity (f.eks.), kan de lese inn for lesingens del, og arbeide videre med den innleste teksten og selv bearbeide den til de blir fornøyd. Dette gir også elevene mulighet for egenvurdering, og til å sette fokus på egne fremskritt. Elevene kan også lese inn sammendrag fra bøker, og dele dem videre med medelever. Eller publisere dem som bokanmeldelser på klassens bloggside?
Ved å bruke Audacity, kan elevene også spille inn egne rytmer, komposisjoner og sanger. Elevene kan dele ideer med medelever, og få respons på disse. Man kan også lage egne radiosendinger, som er til stor hjelp i forhold til å lære fagstoffet i flere fag (naturfag, samfunnsfag, RLE). Historiefortelling, klassebøker som også spilles inn som lydbok, egne hørespill (noe som krever en del arbeid både i for- og etterkant) og mange mange flere muligheter!

Dersom du vil sette deg mer inn i innspillingsprogrammet Audacity, se denne veiledningen.
Og husk! Det er opp til deg som lærer, hvor trygg du er på det du vil gjøre i klasserommet;)
-->Øvelse gjør mester:)

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.

Nettlenker:
http://www.audacity.sourceforge.net
http://www.multimedia.skolverket.se/Kurser/Ljud/Ljudredigering-i-Audacity/

DKL101,Bilde,Bilderedigering, komponering og anna snaks:)

Da var turen kommet til egen bildetaking. Jeg har nettopp kjøpt nytt kamera til redaksjonen jeg jobber i, og var derfor ganske fornøyd med at jeg gjennom oppgaven fikk prøve ut dette.

Med kamera på skrå, og brillene likeså, tok jeg på fjellsko og Bergans-klær og geiv løs på den flotte, sunnmørske natur. Jeg visste ikke hva jeg kom til å møte. Og heller ikke om jeg kom til å finne gode motiv. Men det er jo det som er spennende!! Utforske, snuble, gå nært, over, under o.s.v.

Og rett som det var, traff jeg en kar!

Denne lille krabaten av en larve spaserte pent og pyntelig over veien. Ante fred og ingen fare der jeg kom marsjerende med mine nyinprignerte sko. Heldigvis hadde jeg brillene på rett plass, og så han før det var for sent!
Men på dette bildet var ikke larven i senter. Så jeg tok picnic fatt, og plasserte han liksågodt i midten:

Dette ser jo egentlig helt greit ut..men jeg vil prøve å skape litt mer spenning i bildet. Og hvordan gjør man så det? Jo, en liten tommelfingerregel kan jo være å bruke "det gylne snitt".
Jeg går igjen inn i picnic, og setter larven inn i det såkalte gylne snitt.

Denne måten å plassere larven på, gjør at jeg synes det ser ut som at han er på vei ned i venstre hjørne. Jeg mener at denne fremstillingen bedre viser at larven er i bevegelse (noe den faktisk var;P). Og når jeg i tillegg får en slags diagonal effekt i bildet, med god hjelp av skyggevirkningen og lysføringen, blir larven "dratt" nedover. Hva skjer så når jeg tar i bruk det gylne snitt i et kvadratisk format?

En ting jeg ser, er at vi naturlig nok kommer nærmere inn på "udyret" (nei..jeg er ikke noe "fan"). Videre ble det rett og slett vanskelig å få med hele larven i det kvadratiske formatet. Jeg kan selvfølgelig heller forandre formatet på hele bildet. Men valgte å gjøre det med "croping" i stedet. Jeg må si at jeg føler selve "vandre-effekten" forsvinner, når formatet blir kvadratisk. På en måte kan man se at larven er på vei inn i bildet. Men på den andre siden synes jeg det ser ut som om larven står stille og poserer. Og i tillegg til tapt bevegelse, mister vi også dybdefølelsen i bildet. Det blir mer fokus på selve larven, og mindre fokus på selve situasjonen.

Til slutt skal jeg presentere egen utfoldelse innenfor bildebehandling;) Jeg brukte et annet bilde, for å gi deg litt mer innsikt i min foto-tilværelse;P På samme turen selvfølgelig;)

Vær så god, nyt!..hehe:)