DKL102v10_Digital_arena: Refleksjon rundt pensum.

Hei og hoppsann:)
I dette blogginnlegget vil jeg prøve å skrive litt om tematikken som Elise Seip Tønnessen skriver om i "Generasjon.com"(2007). For å begrenset omfanget litt, vil jeg ta utgangspunkt i tanker jeg gjorde meg når jeg leste de første kapitlene i boken. Fokuset blir derfor å se på forskjeller fra da jeg selv vokste opp og slik barn og unges mediebruk blir presentert i Tønnesens bok.

Siden jeg selv gikk på barneskolen, har både fokus og arbeidsmåter forandret seg noe. Jeg har for eksempel ingen minner om bruk av datamaskin på skolen, ei heller at vi skulle bruke datamaskinen til lekser. Jeg husker at datamaskinen var noe som ikke alle hadde hjemme, og dersom vi unge brukte det hjemme, var det til å spille "Ducktales" eller andre spill. Dette har forandret seg drastisk siden den gang og frem til i dag. Tønnessen skriver at de som er født rundt årtusenskiftet opplever at mediene er fult integrert i dagliglivet, ja det å bruke medier er for dem en hverdagslig sak. Tønnessen påpeker også at utviklingen innen den digitale verden, har ført til at barn og unge vokser opp med en helt annen kapasitet når det gjelder bruken av disse mediene (Tønnessen 2007 : 11). I skolen har det blitt et større fokus på inkludering av barn og unges interesser i skolearbeidet, noe som også gjenspeiles i Læreplanen for Kunnskapsløftet (KD 2006), ved at vi har fått en egen grunnleggende ferdighet: "Å kunne bruke digitale verktøy".

Jeg trekker igjen sammenligninger mellom egen oppvekst og dagens unge (selv om det strengt tatt ikke er sååå lenge siden jeg var barn;P). Underveis i lesingen av Tønnessens generasjonsstudie, dukket det opp flere forskjeller fra egen oppvekst. Det være seg både hjemme og på skolen. Ser vi på hvilken bruk barn og unge i Tønnessens studie har i hjemmet, er det for eksempel fokus på tv-tiiting, mobiltelefon og dataspilling (Tønnessen 2007 : 17-18). Om vi derimot ser på min bruk da jeg var på samme alder, vil vi finne et minimalt tidsbruk på dataspill, ingen bruk av mobiltelefon (ikke før jeg var 15 år) og en del mindre tidsbruk på tv-titting. Tv'en ble etter hvert en større og større del av hverdagen, men det ble ikke proritert slik jeg oppfatter at det kan bli nå.

Tønnessen skriver også at tidsbruken på digitale medier går ut over tidsbruken på lekser (ibid : 18). Dersom det var en ting jeg alltid brukte mye tid på etter skoletid, var det lekser. Nå var jeg kanskje av den pliktoppfyllende sorten, men det var likevel et generelt fokus på at lekser skulle gå foran "de morsomme" tingene. Jeg tror kanskje at barn og unges mediebruk, har ført til at digitale verktøy blir mer og mer inkludert i leksearbeidet. Se bare på bruken av de digitale læringsplattformene. Det var først på høyskolen jeg kom borti dette fenomenet, mens det nå er et ganske utbredt verktøy allerede i barneskolen.

En annen ting jeg tenkte over da jeg leste i "Generasjon.com", var hvor utrolig fort teknologien har utviklet seg fra jeg var barn og frem til nå. Jeg husker fremdeles da min far kom hjem med familiens første digitale fotoapparat. Det var sprengmoderne da, men hadde jeg vist det til barneskoleelevene jeg har nå, hadde de lurt på om det var fra "gamledager". Ser vi på mobiltelefonen også, så er den et godt eksempel på hvor fort teknologien forandrer seg. Fra å være en murstein med én meter lang antenne da den kom på markedet for fullt, til å være så liten som en tipakning med røyk i dag. De unge i studiet til Tønnessen undrer seg også over hvordan mobiltelefonene kan bli mindre og mindre, mens kapasiteten og innholdet blir større og større (ibid : 29).

Etter å ha lest om alle forandringene av både teknologi og kunnskaper innenfor de digitale verktøyene hos barn og unge, glir tankene mine over til et tenkespørsmål som ble presentert i leksjonen "Digital arena 2" av Kjell Antvort:

Hvilken rolle har vi som lærere, og skolen som institusjon når det synes
at digital kompetanse stadig blir mer sentralt i barn og unges identitetsskaping
og deltakelse?

Bare for å svare i korte trekk hva jeg mener:
Lærerne og skolen får uansett et visst ansvar i opplæringen av barn og unge, i bruken av digitale medier og verktøy. Det er ikke til å komme utenom, at skolen blir en arena som skal være med å danne elevene. Og ved å gi elevene nok kunnskaper i bruken og kunnskaper om hva de bør passe seg for, kan skolen ruste elevene til å kunne møte de utfordringer som finnes i den digitale verden. Det er viktig at lærerne skaffer seg tilstrekkelig digital kompetanse, til å kunne følge barn og unge i deres bruk av digitale verktøy. Ikke bare fordi det er viktig å knytte sammen skole og hjem, men fordi de digitale mediene er en stor del av barn og unges identitet. Skolen og lærerne (og de voksne rundt barna) skal uansett ha en rolle som forbilde for elevene, mener jeg. Og det er derfor ekstra viktig at de voksne da også viser interesse for det elevene bruker mye av tiden sin på. Dette tror jeg er viktig for at det ikke skal bli et for stort skille mellom skole og hjem og skole og fritid.

Det var det...håper du fikk noe fornuftig ut av det..og dersom du ikke gjorde det: Takk for oppmerksomheten;P


-------------------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:
Tønnessen E.S. (2007). Generasjon.com, Mediekultur blant barn og unge. Oslo, Universitetsforlaget.

UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og
forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103 [Lastet ned 23.04.10]

DKL102_Informasjonskompetanse_1

Etter første dykk i forelesningene om informasjonskompetanse, har jeg skaffet meg nok informasjon til å ta fatt på første refleksjonsoppgave i dette emnet. Vi kunne velge en av tre oppgaver, og jeg valgte (med bakgrunn i tanker jeg gjorde meg undervegs i lesinga) følgende oppgave:

b. Ta utgangspunkt i dine egne erfaringer som lærer. I hvilken grad er du enig med forskningen når det gjelder elevenes informasjonskompetanse?

Før påskeferien var jeg med en liten gjeng fra en klasse jeg var inne i, på datarommet. De hadde laget et læringsskjema om påske, og hadde til da skrevet hva de visste fra før og hva de ville finne ut mer om. ELevene hadde laget seg spørsmål, som de nå skulle bruke Internett til å finne svarene på. De hadde ikke fått noen gjennomgang av hvor eller hvordan de skulle søke frem informasjonen. Jeg forholdt meg mer eller mindre som en observatør på datarommet, fordi jeg ville se hvordan de gikk frem.

Det første jeg la merke til, var at elevene automatisk søkte gjennom søkemotoren Google. Dette var også observert av Sanna Trygg, i hennes eksamensoppgave (2008).  Jeg spurte elevene om de visste om andre søkemotorer, og det var bare en av seks som hadde forslag om Kvasir som et alternativ. Videre gikk elevene automatisk inn på det første treffet som kom opp. Det jeg la merke til, var at de skrev inn hele spørsmålet, som de selv hadde formulert, i søkevinduet. Dette førte til et enda bredere treffresultat, ikke kvalitetsmessig, men med tanke på hvor mange ord Google kunne finne relevanse til. Jeg så at to av elevene slet veldig med å finne relevant informasjon, og spurte dem om de hadde prøvd å bare skrive et nøkkelord i søkefeltet. Det hadde de ikke, for de forstod ikke hva jeg mente med nøkkelord. Jeg prøvde å forklare hele gruppen, at det kunne være lurt å søke på akkurat det hovedordet i spørsmålet de ville finne informasjon om, som f.eks. "påskeegg". 

Etter mye om og men, endte de fleste elevene på Wikipedia, hvor de fant forholdsvis mye informasjon til hvert spørsmål. Nå dukket det opp et nytt problem for elevene: Hva er relevant å skrive ned?

Fire av de seks elevene som var der, slet med å hente ut informasjon fra de lange tekstene, og selv formulere et svar. Noe jeg mener vitner om en manglende kompetanse i akkurat det å hente ut informasjon. Et annet moment, var at elevene brukte veldig lang tid til å finne relevant informasjon til akkurat deres spørmål. Det ble brukt mye tid og energi på å "sulle rundt" på sider som egentlig ikke hadde noe som helst med det de faktisk hadde søkt etter. Jeg la også merke til at jentene i gruppen, brukte mye av tiden på å se på bilder som dukket opp, i stedet for å lese seg frem til riktig informasjon. Et tredje moment, var at elevene ikke var det minste kritiske til hvor de fant informasjonen. Det var riktignok en av elevene som forklarte de andre i gruppa at Wikipedia var et nettsted hvor "ken som helst kan skrive ka dei vil!" Og noen ble derfor litt mer kritisk og leste nærmere hva de synes hørtes korrekt ut.

For å konkludere denne refleksjonen, kan jeg trekke frem at jeg selv på denne måten opplevde mye av det jeg kunne lese i Informasjonskompetanse1-forelesningen. Jeg er helt klart enig i at elevene bør begynne å lære seg kildekritikk og søkestrategier allerede tidlig i barneskolen. Det er altfor mange lærere som selv ikke reflekterer over egen kritiske søke-sans, og det blir derfor automatisk et mindre søkelys på denne problematikken, tror jeg. At læreren er bevisst den verden elevene graver seg inn i ved søking etter informasjon, er avgjørende for hvor godt utstyrt elevene er til selve gravingen. 

Det har mye for seg, om elevene har skje eller gravemaskin, når de graver!;)

DKL_102: Sammensatte tekster - Alle gode ting er FIRE!

Hei igjen:)

Ja..du ser et smilefjes! Det er fordi jeg, på fjerde forsøk, faktisk skal vise deg en aldri så liten video jeg laget på Xtranormal. JA!!!!!! Det er sant! Jeg fikk det faktisk til..datamaskinen hørte min bønn i det forrige innlegget, og ble plutselig villig til å gi meg et aldri så lite bidrag...

MEN! Jeg må si at dette produktet ble langt fra det jeg lagde i "Talkshow"-themet. Dessverre ble denne "filmen" laget i full fart og med litt mindre entusiasme... Mye på grunn av at jeg rett og slett ikke ville legge mye arbeid i noe jeg ikke trodde ville bli lagret likevel...(les: forrige blogginnlegg).

Uansett.. du får en liten smakebit av hva jeg mener om bruken av Xtranormal i skolen, og et lite innblikk i hva det faktisk er;)

Hehe..da får jeg vel si: "Snurr film";)

http://www.xtranormal.com/watch/6180219

DKL_102: Sammensatte tekster = Sammensatt frustrasjon!!

Da har jeg sittet og knotet ned tre fulle filmer på Xtranormal! Og her er resultatet:













Hvor er de da, spør du?
Jo, de kunne ikke lagres fordi det var (jeg siterer feilmeldingen): "..noe feil med html våres..Vennligst prøv igjen senere.".
Prøv igjen senere sier du????
?¤#%" sier jeg!

Etter å ha prøvd ut "talkshow"-themet, "Skole"-themet og "Bamse i en park"-(pawnz)themet er jeg temmelig "fed up" for å si det internasjonalt!
Jeg ble egentlig ganske fornøyd med alle produktene..bortsett fra at faktisk ingen av produktene kunne lagres! Hva skjer med meg etter å ha brukt tre timer på planlegging og gjennomføring?
Jo, jeg blir forbanna! Jeg blir lei av hele Xtranormal, og gir opp hele øvingsoppgaven!

Hva kan man si?
Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig veldig skuffet!...eller jeg tror faktisk jeg ble litt sint også..
Hvordan skal jeg kunne bruke denne produksjonssiden i mitt arbeid i skolen, når jeg ikke engang kan gjøre det i en "enkel" hjemmeoppgave?

Jeg startet jo med friskt mot, og tenkte at her skal jeg virkelig få vise mine synspunkter gjennom å faktisk lage en "film". Jeg skrev et manus, hvor jeg drøftet fordeler og ulemper, i ekte "talkshow"-stil. Jeg skrev meg selv inn i filmen som talkshow-host og jeg skrev inn en oppdiktet "mr.Henricson", som professor og forsker på bruk av Xtranormal i klasserommet.
Høres bra ut sier du?
Synes jeg og egentlig!....

Jeg la til ansiktsuttrykk, skiftet kameravinkler og ga karakterene kroppsspråk. Jeg skrev inn replikkene, brukte tid på å lage en ekte "talkshow-dialog", la til innledningsmusikk, bakgrunnslyder og latter på de riktige plassene.
Ja, som du hører kunne dette virkelig blitt noe av....jeg vil faktisk si at jeg nesten fikk "dreisen" på dette...

Så skulle jeg trykke "Action"...

Først kom feilmeldingen... så kom et helt ferskt, nytt sett, med tomme bokser...klare til å bli fylt på nytt!

Etter tre forsøk..og etter at skuldrene ble heiset høyere enn det norske flagg på 17.mai... Xploderte jeg!!!

Jeg ser mulighetene..ja..
Elevene kan:
-lage presentasjoner i forhold til flere forskjellige prosjektarbeid
- lese inn tekster og legge til den "settingen" som passer best, sammen med personlighetstrekk, uttrykk o.s.v.
- lage et talkshow og late som de har forfattere, forskere, musikere etc. som gjest!
- lage egenkomponerte historier
- fortelle om historiske hendelser, gjennom å vise hva som skjedde og hvem det skjedde med
...

men... før jeg setter i gang slike prosjekt.. vil jeg gjerne vite at det hele ikke ender med 27 frustrerte elever som har mareritt om feilmeldinger!

Kommer an på lærerens kvalifikasjoner og kunnskaper sier du?
Kommer an på programmets begrensinger..sier jeg!

DKL_102: Tankeverktøy. "Mind(omo) your own business"!

Tankekart har aldri vært helt min greie. Jeg har liksom aldri fått så mye ut av å knote ned informasjon etter en "strukturert formel". Mye fordi jeg ikke helt har sett vitsen med det, siden jeg ikke følte jeg trengte det. Men også mye fordi mine tanker aldri har vært noe særlig gode til å skrive ned i en viss strukturert form.
Så begynte jeg på allmennlærerutdanninga...

Plutselig fikk hele "tråd-systemet" mening! Jeg kunne skrive "hovedoverskrifter" som f.eks. "Sosialiseringsteorier" og snekre på grener i hytt og gevær! Det ga meg en større oversikt over alle teoriene jeg plutselig måtte ha oversikt over, og det ga meg en større ro ved å se sammenhengene mellom dem, visualisert på denne måten.
Siden første året på høyskolen, har jeg altså virkelig fått bruk for alt "tankakart-maset" fra ungdomsskolen.

Jeg er nylig tatt fatt på en ny og utfordrende stilling som NOA-lærer for en elev (NOrsk som Andrespråk). I denne jobben har det dukket opp mange ulike tråder, hvor jeg har måttet vridd hodebarken flere ganger for å finne endene. Jeg tenkte derfor jeg skulle gjøre et aldri så lite forsøk på å skrive ned hva min jobb faktisk er. Til dette brukte jeg Mindomo. For å gi en liten smakebit her, kan du se på bildet under hvordan jeg startet.


For å se hva som kom ut av den lille idémyldringen min, kan du klikke deg inn på denne linken. Håper du forstår tankegangen;)

DKL102_Sosial web 2:
Bruken av sosial web i skolen

Nedenfor viser jeg til den wikispacen min gruppe (GuttaGirls) opprettet på første samling i år. Der skrev vi inn vår vurdering av tre nettsamfunn i forhold til bruken av dem i undervisning i skolen. Jeg har tilføyd noen punkter i etterkant. Ta en titt, og skrive gjerne kommentarer her dersom du har "noko på hjartet";)

http://guttagirls.wikispaces.com/%C3%98vingsoppgave+p%C3%A5+skolen+15.januar

DKL_102_Sosial_web:

Har vi vett til å bruke nett rett?:)

I sosial web-leksjonen ble vi introdusert for forskjellige samfunn barn og unge kan være en del av. Og selvfølgelig gjelder dette både i forhold til både hjem og skole. Vi ble presentert en del syn, artikler og meninger i forhold til hvordan barn og unge bruker nettet i sin hverdag, og vi ble satt inn i utfordringer man kan komme over i forhold til nettvett og nettbruk generelt.
Videre skulle vi melde oss inn i tre nettsamfunn, for så å skrive et innlegg hvor vi diskuterer ulemper og fordeler ved bruk av slike nettsamfunn. Så...det er vel det jeg har begynt på her tenker jeg;)

Skal vi se.. jeg merker at når jeg skulle sette igang en viss tankeprosess rundt bruken av nettsamfunn i skolen, ble det plutselig veldig lett å finne ulemper! Det som kommer frem under akkurat ulemper, er følgende:
- Forstyrrende element dersom elevene begynner å chatte, kommentere bilder e.l., når de egentlig skal gjøre noe helt annet.
- Vanskelig å holde fokus på fag
- Lærer bør være et steg foran elevene når det gjelder nettbruk
- Dersom man er virkelig uheldig, kan nettstedet brukes som arena for digital mobbing
- Elevene kan miste konsentrasjonen rundt det faglige feltet i det de gjør

Det første læreren må gjøre dersom han/hun skal bruke nettsamfunn i undervisningssammenheng, er å sikre at elevene er rustet til å møte nettsamfunnet. Lærer bør ha en godt gjennomtenkt plan med dette arbeidet, og bør ha tenkt igjennom de "fartsdumpene" som kan komme på veien. Og ikke minst, bør lærer være en aktiv deltaker selv. Jeg tror at dersom man tar visse forhåndsregler og kjører "under fartsgrensa", vil man kunne bruke nettsamfunnene til noe nyttig. Jeg vil prøve å liste opp mine ideer og tanker om fordeler under:

- Inkludering av alle elevene; - Hver elev har en stemme som er like "høy" inne i nettsamfunnet.
- Lettere tilgjengelighet av både hjelp, oppgaver, planer og beskjeder.
- Man kan få et helt annet forhold til elevene, og kanskje til og med er der noen som viser en en annen, positiv side hos seg selv?
- Elevene vil kunne føle seg mer sett, fordi læreren bruker element som de kjenner fra sin egen hverdag (utenfor skolen).
- Man kan bruke f.eks. Facebook til å lage fag-quizer, og dette kan motivere elevene til å prestere bedre.
- Ved å bruke Myspace kan elevene dele f.eks. musikkprosjekt med andre, og gi og få kommentarer på deres arbeid. Dette kan også øke både motivasjonen for å gjøre det bra, og øke samarbeidsviljen hos elevene.
- Bruke nettsamfunnets grupper som f.eks. finnes både på Facebook og Del & Bruk, hvor elevene kan delta på diskusjoner, dele sine syn på ting etc. Læreren kan også gi elevene i oppgave å argumentere for og i mot forskjellige grupper, hvor elevene er nødt til å komme med særiøs argumentasjon for de gruppene de har valgt ut.
- Dersom alle lærerene samarbeider om bruken av nettsamfunnet, kan de opprette grupper for de enkelte fagene, og evt. starte prosjekt som går på tvers av fagene?
- Kanskje læreren kan starte en konkurranse, hvor elevene skal bruke sin kunnskap eller finne ny kunnskap om et tema?

Jeg tenker at bruken av nettsamfunn i undervisningen blir, når alt kommer til alt, opp til den enkelte lærer. Jeg skjønner godt at man kan være skeptisk, spesielt dersom man ikke vet for mye om de forskjellige samfunnene. Men jeg vet ikke hvor mange ganger jeg kommer til å nevne dette: Det blir hele tiden opp til hvor mye kunnskap den enkelte lærer skaffer seg! ;)

Var "ute på nettet" å sjekka opp litt om det som har stått i forhold til ungdoms bruk av nett og nettsamfunn, og gir deg en liten smakebit nedenfor. Håper det smaker, vel bekomme;)

Nettsamfunn er bra

Forskere i California har funnet ut at bruk av nettsamfunn som Facebook, online-spill og video-nettsteder som YouTube er viktig for ungdoms utvikling. Bruk av Internett lar barn og unge utvikle interesser og kunnskap, og eksperimentere med ulike måter å uttrykke seg på. Nettet brukes først og fremst til å holde kontakten med venner fra den virkelige verden, men også til å komme i kontakt med andre som har samme interesser som dem selv. Og ofte er unge mer motiverte til å lære fra andre på samme alder enn fra voksne.

Kilde: The Digital Youth Project

UNGDOMS BRUK AV DIGITALE MEDIA:

En undersøkelse gjort av Medietilsynet i 2008 viser en rekke interessante tall om barn og unges bruk av digitale medier.

• Alle i aldersgruppen 8-18 år bruker PC til aktiviteter som f.eks. lekser, spill, surfing, e-post eller chatting.
• 98 prosent har tilgang til en PC hjemme.
• 97 prosent av de med PC-tilgang har Internett hjemme.
• 60 prosent har egen PC.
• Tre av fire bruker Internett daglig.
• Internettbruken er aller størst hjemme, men færre bruker PC-en i fellesrom når de har tilgang til egen PC eller bærbar PC.
• Kun et fåtall av foreldrene sitter sammen med barna når de surfer eller sjekker hvilke sider de har besøkt.
• Ifølge barna snakker foreldrene kun noe eller lite med dem om hva de gjør på nettet.
• 81 prosent oppgir at de har eller følger regler for internettbruk hjemme.
• 72 prosent har minst én egen e-postadresse.
• Chatting via Internett har økt betydelig fra 66 prosent i 2006 til 78 prosent i 2008 – blant 17-18-åringer hele 98 prosent. Chatting er dermed en større kilde til kommunikasjon enn e-post.
• 86 prosent av alle mellom 8-18 år har egen mobil. Blant dem mellom 8-12 72 prosent.
• 41 prosent av 17-18-åringene oppgir at de selv har opplevd at det er lagt ut bilder eller video av dem på Internett uten at de har gitt tillatelse.
• Over halvparten har vært inne på sider med seksuelt materiale. Halvparten av disse oppgir at de har kommet inn på slike sider tilfeldig.
• Utviklingen fra 2003 viser at barna har lært seg å være mer kritiske til informasjon på nettet. Kun én prosent tror at all den informasjonen de finner på Internett er sann.

Kilde; Trygg bruk prosjektet (www.tryggbruk.no)

Til slutt en liten innputt fra "den andre siden":

http://www.utdanning.ws/templates/udf20____22640.aspx